Fin følelse det!

Kanskje det ordner seg med leilighet, selv om man har husdyr!
Jeg krysser fingrene og håper på det beste.

Siden det var kursdag i dagdvs. 2 timer kortere arbeidsdag – med en time ekstra søvn om morgenen, ble det nattkino i natt.

Ganske ensomt i grunn.
Det var bare meg og kompis – helt alene i salen.

Men hey – det var jo bare å late som om vi bodde i en diger villa med egen kinosal.
Fin følelse det.

20
Feb 2013
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen

Ekstremt smittsom sykdom

Å finne en leilighet å leienår du har husdyrer som å fortelle folk at du bærer en ekstremt smittsom sykdom som gir dødelige konsekvenser.

Søket fortsetter…

Rop ut om du kanskje vet av, har hørt noe eller kanskje har en leilighet som leies ut.
Som godtar en liten hund og kattepus.
Eller om du har en fastjobb – så jeg kan kjøpe meg en plass å bo.

Begge deler settes pris på.

18
Feb 2013
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen

Key to the heart

Jeg har faktisk bestemt at jeg skal reise inn i Amazonas. Midt i jungelen.
Når dette skal skje, aner jeg ikke. Men det skal gjennomføres.
Kanskje skal jeg robbe sparekassa jeg har oppspart til leilighet – hoppe på neste fly.
Det frister – men det vil ikke skje.

Jeg vil besøke plasser, oppleve nye steder.
Få nye inntrykk, se andre kulturer.

 

Fire (av mange) plasser jeg vil besøke er:

1.Den rosa innsjøen


(nei, det er ikke photoshoppet) 

2. Ørkenen av salt i Bolivia

 

3.Marmor hulene i Chile

4. Tempel ruinene i Kambodsja

 

Nei, altså… hvor blir det av lottogevinsten?

16
Feb 2013
SKRIBENT Hanne
KATEGORI:

Planer

KOMMENTARER Ingen

Mye – mer – mest

Det er mye som surrer rundt meg. Mye som skal gjøres. Mye som skal planlegges.
Jeg liker det.
Det er da jeg fungerer best.

Det er der planlegging kommer inn – det som gjør at alt ikke krasjer.
Altså, jeg kan ikke sjonglere. Har aldri klart å ha flere baller i lufta… kanskje to.
Men når det gjelder planer, prosjekter og mål jeg skal gjennomføre, kan jeg kjøre flere baner.

Ja, du kan på en måte si at jeg er en god sjåfør… selv om jeg har vært treg med å få lappen til bil.
Men hey – det er jo et lite ”prosjekt” jeg jobber med for tida.

Kanskje det er derfor jeg liker å gå skole nå – for ja – jeg har aldri vært et skolemenneske.
Ikke fordi jeg mener at utdanning ikke er viktig – det er det! Men fordi jeg har følt at skole består av alt for mye dødtid.
Ja – dødtid. Når du kommer hjem fra skoledagen og tenker ”jaaa. Hva har man egentlig vært igjennom i dag da” og kan konkludere med at hele skoledagen på åtte timer kan komprimeres til en times lesing hjemme.
Og da blir du ikke akkurat motivert… 

Så – det passer meg at jeg jobber fulltid og studerer fulltid.
Fordi ting må gjøres effektivt – og da finnes det ingen dødtid.

Derfor er jeg utrolig glad for at jeg er lærling på den arbeidsplassen jeg er nå.
Kanskje ikke ting har fungert like godt, om jeg ikke hadde fått så frie tøyler som jeg føler jeg har?
Det handler om at jeg kan gjøre litt som jeg vil – og da blir jeg mer effektiv.
Og jeg har funnet ut at det skader aldri å spørre.

Ja, altså – det er en viktig ting jeg tar med meg videre.
At det aldri skader å spørre om ting.
I verste tilfelle får du et svar som sier ”nei” – og ja… da er du vel like langt som om du ikke skulle ha spurt?
Så i stedet for å sitte der å lure – spør – så får du et svar.
Enten går det din vei – snøballen begynner kanskje å rulle – eller så får du et ”nei”
Og da kan du bare ta det i betraktning og angripe på en annen måte.
Er ikke det en flott innstilling du gitt….

Nei – jeg sier ikke at det er enkelt å kjøre et løp hvor du er i fulltidsarbeid og er fulltidsstudent. Det krever litt.
Men det funker for meg.

Gratulerer – da har jeg skrevet masse babbel.
Så, her kommer resultat av en ledig stund i dag – med inspirasjon av den kjente dagen det er i dag.
Alle hjerters dag.

Jeg må få legge til at jeg aldri har vært noen fan av Valentine. Jeg er ikke særlig ”romlemantisk” av meg.
Men sett bort i fra dagens handelsstand og dens kommersielle side – er det rett og slett ikke dumt å ha en dag man feirer kjærlighet.
Trenger jo ikke å bruke penger for å vise noen at man er glad i dem - man kan for så vidt vise det alle dager i året – men det er jo ikke galt å ha en dag hvor dette er i ekstra fokus?

Bildet er en varm tanke til alle de som føler for å ta det i mot.

God alle hjerters dag!

14
Feb 2013
SKRIBENT Hanne
KATEGORI:

Hjertevarme, Tanketull

KOMMENTARER Ingen

På tur

… med hund og katt.

Ja – jeg har en katt jeg går tur med.
Nei – jeg går ikke med katta i bånd, han følger bare etter.

Det gir noen rare blikk kan du forstå.
Når jeg vandrer rundt i en alt for diger kjeledress, med en vilter liten bikkje og en hyper liten katt.

Skulle gjerne servert noen bilder, men det er fortsatt ganske mørkt ute.
Ja – du skjønner, katten er bare med på kveldsturene – det er jo først på kvelden han våkner etter en utslitende dag sovende på sofaen.

En dag skal jeg bli en katt – daffe hele dagene uten bekymringer.
Og en dag skal jeg bli en hund – glad for hver minste ting som skjer, uten bekymringer.

Hadde vært så enkelt det.

13
Feb 2013
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen

Sponsor søkes…

… eller en lottogevinst.

Slik at sparekontoen til en hardtarbeidende student på lærlinglønn ikke merker regninga på nærmere førtitusen.

Neinei, jeg har ikke gått amok på nettshopping eller handla dyre julegaver – det er studieavgiften som skal betales.

Ellers ser jeg fram mot jul.
Jeg ser fram mot flytting, selv om det er lenge til. Jeg ser fram til å få lappen, hvis jeg er flink nok til å bestå førerprøven – og jeg ser fram til å få en ny firbent krabat.
Alt dette ligger langt fram i tid.

Men hey – det er fint å ha noe å se fram mot, er det ikke?

Prøver å se frem mot å studere videre også, etter lærlingtid. Selv om jeg har mest lyst til å jobbe.
Men hey – utdanning kan man vel egentlig få nok av, ikke sant?

Jeg er egentlig takknemlig. Glad.
Glad for å ha noe å se fram mot. Takknemlig for at jeg er der jeg er.
Kan egentlig ikke klage på noe.

 

10
Dec 2012
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen

joda, dette har jeg jo lest til!

Joda. Hjernen bare klappa sammen under eksamen. Ville ikke fungere.
Kanskje det var mangelen på søvn, hodepinen eller den rumlende magen.
Ja, liksom – du vet når du er så trøtt at du blir “kvalmsulten” fordi du er trøtt? Du har lyst på mat, men ikke å spise.
Joda, sånn var jeg.

Jeg kom fram til eksamen en halvtime før tiden. Snek meg inn i eksamenslokalet ( for denne gangen var jeg ikke alene, men i et rom med fire andre)
Jeg leste, pugget, prøvde å huske alt jeg har notert.

Bøkene bort. Eksamen starter.
Ser på eksamen – joda, dette har jeg jo lest til!
Supert.
Så jeg tar fram et ark, skal skrible ned alt jeg husker av koder.

Ingenting.
Hjernen bare klappa sammen og ville ikke huske noe.
Bortsett fra:
“Hei Hanne. Du er litt sulten, er du ikke?”
“Er du ikke kvalm også?”
“Oi. Tenk så godt det ville vært å sove nå da!” 

Så jeg bare tenkte oppgitt – hvor er det portable gjennomlysnings apparatet?
Jeg kan jo dette. Egentlig.

Men hey – jeg får se på det positive.
Jeg har jo trossalt funnet ut at .NET er noe jeg syns er morsomt å leke rundt med.
(Så fram til at det er foran dataskjermen, med et tastatur – ikke på en eksamen med bare penn og papir – og en ikke-fungerende hjerne)

28
Nov 2012
SKRIBENT Hanne
KATEGORI:

Complain

KOMMENTARER Ingen

Portabel gjennomlysnings apparat

Jeg har funnet ut en ting.
Jeg liker faktisk asp.net programmering.

Men er bombesikker på at jeg ikke liker eksamen.

Egentlig ganske stressa før eksamen.
”Er det virkelig meningen at jeg skal huske alt dette?”
”Bare skrive med penn og papir, ingen data, ingen hjelpemidler?”
”Hvor mye krever det at jeg skal skrive ned? ALT av kodene i oppgavene?!”

Altså. Det er stor – en jækla stor – forskjell å gjøre ting på data, i forhold til å skrive på penn og papir.

På dataskjermen ser jeg hva som ser riktig ut.
Om det skal være . eller , – ; eller :.
Punktum eller komma. Semikolon eller kolon.

Jeg ser hvor ( skal plasseres i stedet for {.
Altsåhvor parentes skal plasseres i stedet for sløyfeparentes

Ja. Det er mye som faller på plass, bare man ser tegnene på en dataskjerm.
Det blir noe helt annet å skrive for hånd.
For å ikke snakke om sløyfeparentesene mine – som alltid ender med litt flere sløyfer enn nødvendig.

Riktignok – jeg har funnet ut at jeg liker asp.net programmering etter eksamenslesinga.
Noe godt har kommet ut av lesinga.
Selv om en del av meg har mest lyst til å døyve nerdefaktorene å si det motsatte.

Men jeg har også funnet ut at jeg hater eksamen.
Tror faktisk ikke dette vil gå. Selv om jeg kanskje forstår.

Av og til skulle jeg ønske eksamen bestod av gjennomlysning av hjernen.
Altså – et slags portabel apparat man setter mot hjernen – den gjennomlyser hva du egentlig kan, og setter karakter ut i fra det.

For tro meg – i morgen på eksamen – vil ikke hjernen min jobbe med meg.
Den vil jobbe i mot meg.

Forandre på ting – som i utgangspunktet var rett.
Ja – alle har opplevd det.
”Okei, ferdig med oppgaven”, tenker du.
”Neeei. Det der var for enkelt”, svarer hjernen. “Svaret kan ikke være så enkelt. Det er jo eksamen”
”Okei”
Kaster bort arket, tar opp et nytt.
Skribler ned noe.
”Dette kan da umulig være rett?”, Spør du deg selv
”Jojo, ser da mye mer komplisert ut dette. Så dette må du levere”, svarer hjernen da kjapt.

Joda. Det var det første svaret som egentlig var rett. Og ikke bare sløste du tid med å ”løse” oppgaven på nyttfor så å få dårligere tid på andre oppgaver – men du får det også slengt i trynet etterpå hvor teit hjernen din faktisk er. Og alt du klarer å tenke er “Hvordan i huleste kom jeg fram til at det andre svaret var rett?!! Det står jo bare tull der”

Derfor, for framtiden – er jeg for dette portable apparatet som gjennomlyser hjernen for kunnskaper du faktisk sitter med.
Og ikke kunnskaper som skribles ned i all nervøsitet på en eksamen.

Inntil da;
Ønsk meg lykke til i morgen.
Jeg trenger det mer enn mest akkurat nå.

27
Nov 2012
SKRIBENT Hanne
KATEGORI:

Tanketull

KOMMENTARER Ingen

Hvem vet?

Nesa burde egentlig være langt nede i .NET programmering boka nå.
Lest, pugget og fått påklistra nye kunnskaper på hjernen.
Likevel begynner tankene å spre seg i forskjellige tankebaner.
Den ene tankebanen tenker på mat, den andre tenker fortsatt litt på .NET programmering – men en av dem tenker – hva i huleste skal jeg finne på?

Altså. Den tankebanen tenker litt på framtiden. Hva skjer etter neste sommer, når jeg er ferdig med studiet og lærlingetiden?
Parallelt med den tankebanen, har man også en tankebane som vet hva som skjer – jeg skal få meg hund. Siden jeg da ikke jobber 100% – kanskje 120% om man tenker på ekstrajobbing – og 100% skole.

Men ja. Det var den andre tankebanen jeg skulle fortelle om:
Hva i huleste skal jeg finne på? Mer konkret – hva skal jeg bli?

For nå er jeg i det veiskillet hvor jeg skal bestemme meg for videre utdanning.
Psykolog? Økonomi? Dataingeniør? Markedsføring?

Jeg er sta. Noen ganger litt for sta for mitt eget beste.
Bestemmer jeg meg for noe – så skjer det. Da er motivasjonen på plass og jeg gir alt.

Ja – jeg er en sånn type som gir alt eller ingenting. Hvis motivasjonen ikke er på plass, skjer ingenting – da står man bare på stedet hvil. Tenker ikke framover eller bakover.

Og det er der det stopper litt opp.
Jeg har så mye jeg har lyst til – men det er ingenting som skiller seg ut.
”Ja – det vil jeg!”–følelsen, den er ikke på plass.

Og er det en ting jeg ikke skal gjøre, er det å hive meg kast i studier bare fordi jeg føler jeg , og ikke fordi jeg har lyst.

Jo, så klart – man kan sikkert presse seg igjennom et studie uten så mye motivasjon. Jeg har jo en hjerne som klistrer til seg alt av informasjon, mye unødvendig også. Skulle egentlig trengt litt teflon.

Uansett hva, så er det vanskelig å møte utfordringer uten motivasjon.
For hvem hiver seg i kast med nye oppgaver og utfordringer, uten å kunne se resultatene det kan gi?

Men, motivasjonen kommer når den vil.
Kanskje kommer den snikende. Andre ganger ligger den der før man har tenkt tanken. Og noen ganger kommer den på grunn av staheten min.

Så kanskje det blir enten psykologi, økonomi, dataingeniør eller markedsføring.
Eller kanskje det blir noe jeg enda ikke har tenkt på.

Hvem vet?
Ikke jeg. Ikke enda.

04
Nov 2012
SKRIBENT Hanne
KATEGORI:

Tanketull

KOMMENTARER Ingen

Og da blir ingenting bare… kjedelig.

Det høres i grunn litt rart utmen jeg savner det å komme sliten hjem fra jobb.

Nå snakker jeg sliten sliten – sånn fysisk sliten, ikke bare psykisk.
Hvor beina verker og føles ut som gèle. Når kroppen er lei av å stå oppreist. Når du nesten ikke husker hvordan det er å stå i ro.

Ja, for det er store forskjeller å gå fra en jobb hvor man – gjennom åtte timer – står, går og rører seg hele tiden (hvor man faktisk ikke har lunsjpause engang) – til å komme i en jobb hvor man sitter hele dagen.
Lunsjpause har man faktisk også. Og man kan fritt gå på do når man vil.
Ja, altså– i enkelte jobber må man regelrett spurte til do når man ser sitt smutthull mellom kundene. Faktisk bruker du mer tid på å vaske henda, enn tiden det tar å spurte fram og tilbake fra do.

Men ja. Jeg savner det å være sliten i kroppen etter jobb – og ikke bare sliten i hodet.

Når du er så sliten at kroppen er lei av å stå oppreist. Når du er så sliten at kroppen syns det er herlig å bare stå i ro.
Når du er så sliten at verdens herligste følelse er å endelig slenge seg ned i sofaen.
Når du faktisk setter pris på det å bare sitte der. Når du setter pris på å gjøre ingenting.

For ellers blir bare sofaen en vanlig plass man setter seg ned.
Du kjenner ingen herlig følelse, du bare sitter der.
Og gjør ingenting.


Og da blir ingenting bare… kjedelig.

12
Sep 2012
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen

“Bikkja har lagt seg ned for å dø”

Søndag. Landet på Værnes etter ei uke i Rhodos.
Fikk telefon av mor at har bikkja lagt seg ned i gangen for å dø.
Mor har det med å overdrive – men etter en tur til dyrlegevakta viste det seg at bikkja hadde kraftig betennelse i bakre del av ryggen/hoftene.
For noen dager siden gikk han kun med frambeina, dro bakbeina etter seg.
Nå er det som om det aldri hadde skjedd.

Apropos bikkje – jeg klarer nesten ikke å vente til å få en ny krabat i hus. Men nå er det bestemt – at etter august 2013 er tiden inne for å få en ny krabat i hus.
Skulle gjerne fått en , men det blir litt for egoistisk. Med tanke på at jeg jobber 100% og er i tillegg student på heltid.
Dessuten har jeg bestemt meg for at når jeg får meg en ny hund – skal jeg ha mye tid til hundetreninger og aktiviteter.

Ja, du skjønner – jeg har litt hundedilla. Målet mitt er ikke bare å ha en turkamerat – men å faktisk delta på konkurranser og lignende.
Gleder meg allerede. Masse.
Irriterer meg grønn for at jeg må vente.
Lenge.

Minst ett år.

Men shit au.
Tiden flyr uansett.

04
Sep 2012
SKRIBENT Hanne
KATEGORI:

Planer

KOMMENTARER Ingen

Uten at du noen gang kan forklare folk hvorfor du smiler eller hvordan det føles.

Det kommer plutselig. Slår ned i hodet på deg.
Snedig egentlig, for akkurat i det det slår ned, stopper på en måte tiden opp.

Det kan skje hvor som helst og når som helst. Men gjerne i sammenhenger hvor du befinner deg i en situasjon med nye bekjente eller i en ny utfordring. Alt stopper opp, og tanken, eller spørsmålet som slår ned i hodet på deg er:

”Hva gjør jeg her?”

Nå er det ikke bare å svare på spørsmålet sånn enkelt. ”Jeg gikk hit”, ”jeg tok bussen”.
Nei nei, nå snakker jeg om den snurrende følelsen som kommer – den som tar for seg hele omfanget av spørsmålet i en så stor grad at det er ikke lenger bare er et spørsmål. Det er mer som en følelse – en slags virvelvind som drar deg igjennom alle situasjonene og hendelsene som noen gang har skjedd – som summerer opp hva som har plassert deg akkurat der, akkurat da. Virvelvinden drar deg igjennom alt, kjapt – nesten så du ikke oppfatter det, men du registrerer det likevel. Små ting, store ting – alt blir registrert.
Slik som gjerne skjer i drømmer – når du vet det du vet, men du vet det egentlig ikke likevel. Som når du befinner deg i et stor ukjent slott, men vet likevel at det er hjemmet ditt.
Ja… du skjønner?

Virvelvinden snurrer - hit, dit, fram og tilbake – og på et blunk får du en surrealistisk følelse av alle de situasjonene og hendelsene, som gjør at du befinner deg akkurat der. Hvorfor du er omringet av akkurat de bestemte personene eller hvorfor akkurat du står overfor en ny utfordring der og da - hvem du er – alt blir summert opp.

Så får det meg til å tenke;
Som regel smiler jeg når virvelvinden har tatt turen gjennom hodet mitt. Glad for at jeg er akkurat der, akkurat nå. Uavhengig av hvorfor og hva som har fått meg dit, eller hvor tøff veien er eller har vært.
Akkurat som om du får en åpenbaring over hvor flink du har vært – eller at du nå nærmer deg målet. Du nærmer deg dit du skal være.

Men hva om denne virvelvinden slår til når jeg minst vil? Når jeg er fastsatt i en situasjon jeg ikke vil være i?

Nå når jeg tenker meg om så har virvelvinden slått til i slike situasjoner og. Og for min del har det vært positivt. For når jeg er fastsatt i en situasjon jeg egentlig ikke vil være i, men befinner meg i – så hjelper disse virvelvindene meg til å innse at jeg er ikke fastsatt – ting må bare endres.

Men hva om denne virvelvinden slåt til når jeg minst vil? Når jeg er fastsatt i en situasjon jeg ikke vil være i – og det finnes ingen vei tilbake eller ut?
Når virvelvinden blir en tornado og ødelegger, setter deg tilbake og tar deg med gjennom minner og situasjoner du helst vil glemme. Når der du befinner deg, også er noe du egentlig bare vil glemme?

Nei. Får håpe det ikke skjer.
Får håpe virvelvinden forblir slik den skal – en tirrende følelse som gjør at du bare står å smiler.
Uten at du noen gang kan forklare folk hvorfor du smiler eller hvordan det føles.
Det går bare ikke.

15
Aug 2012
SKRIBENT Hanne
KATEGORI:

Tanketull

KOMMENTARER Ingen

Nitti – seksten – tjueen

Herregud. Er det normalt å få innskytning om å kjøpe seg båt – kanskje et oppussingsobjekt – i så ung alder?
For jeg vil ha båt. En litt stor båt. En sånn type båt man kan være ute i hele dagene – uten å sitte ukomfortabelt (som man gjerne gjør i små robåter).

Av og til føler jeg meg som en gamling fanget i ung kropp.
Eller, som forklart tidligere;
Jeg er som en tankefull nittiåring som funderer over liv og død, store spørsmål og livets gangmed mentaliteten til en 16-åringsom er fanget i en tjueenårings kropp.

Makes no sense.
Men sånn er det.

01
Aug 2012
SKRIBENT Hanne
KATEGORI:

Tanketull

KOMMENTARER Ingen

Det er å jobbe for å nå dem

Jeg skal ikke skjule det faktum at jeg sitter å ser på boligannonser. Litt for å drømme meg bort.
Eller kanskje jeg har et underliggende absurd håp om at det plutselig dukker opp en perle, som det verken krever fastjobb eller lån for å skaffe (alle vet jo at fastjobb og lån går hånd i hånd).
Et underliggende absurd håp om at, plutselig midt under annonsersurfinga på finn.no, kommer jeg over en skikkelig perle, som ingen har oppdaget utenom meg - en perle som jeg får råd til med kun egenkapitalen jeg sitter på.

Det hadde vært noe det…
Nei. Jeg sitter likevel å ser på boligannonser – selv om tiden for boligkjøp ikke skjer før om et par år.
Ser på at leiligheter jeg gjerne vil ha forsvinner. Solgt. Borte.
Og drømmer litt om hvordan det vil vært å bo der.
Men først og fremst drømmer jeg om fastjobben.

Drømmejobben for meg? En jobb hvor jeg kan designe og utvikle alle slags typer reklamer, brosjyrer og logoer – ja, til og med hjemmesider. Og kunne ta utdanning ved siden av. For jeg vil studere markedsføring, prosjektledelse og økonomi. Jeg har liksom ingen grenser.
Ja, sånn type arbeidsplass hvor jeg er lærling nå, hvor det ikke sees svart på det å gi permisjon til eksamener. For det er vel der utdanning og jobb krasjer? For ellers er jo jobb, jobb – og fritid er utdanning.
Hadde bare eksamenstidene vært på kvelden, og ikke om morgenen i ukedager – så hadde det aldri krasjet.
Da hadde det mersom gått hånd i hånd – om du tar utdanning på si som er relevant og fletter seg med arbeidsoppgavene.

Rop ut om du finner perlen av en leilighet. Eller om du har en million eller to liggende, som du ikke vet hva du skal med (og dermed finner det mer akseptabel å gi dem bort til meg enn veldedige formål)
Eller om du har en jobb som, ja, lar meg jobbe med utforming av grafiske elementer til web og print – og gir lufterom for utdanning på si.


Nei. Det skal være lov til å drømme og ønske seg ting.

For det morsomste med å ha drømmer og ønsker?
Det er å jobbe for å nå dem.

27
Jul 2012
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen

Glad jeg ikke bruker briller!

Oi. Nei. Jeg har glemt høretelefonene på jobb, tenker jeg på bussen på vei fra jobb.
Kjedelig, tenker jeg så – for da har jeg ikke musikk til vandretur med bikkja.

Ett sekund. To sekund. Tre sekund.
Vent… Hører jeg ikke på musikk akkurat nå?

Ah. Slike dager, ja – de er morsomme.


Når man ordner seg brødskiver til frokost. Det er ferdig påsmurt – så du setter tallerkenen på bordet for å hente drikke. Og når man likevel åpner kjøleskapet, starter man med å ta ut nytt pålegg, for å, ja – lage seg brødskiver.

Eller, når du tror at du har mistet mobilen og bruker hånden til å lete febrilsk i alle lommer og veska.
Også innser du at mobilen ligger plassert i den andre hånda.

Eller, når du faktisk leter etter mobilen for å spille spill, mens du snakker med noen i – tada – mobilen.

Eller når man går bort til kjøleskapet. Åpner døra. Og lurer på hva i huleste gjør man der?

Er glad jeg ikke bruker briller.
For da hadde jeg vel begynt å lete etter brillene mens de var plassert på nesa.

 

27
Jul 2012
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen

B-day!

I går hadde jeg bursdag. I dag har bikkja bursdag.
Hurra hurra.

Altså, jeg har aldri vært noe særlig bursdagsmenneske. Så jeg feirer ikke stort.
Men i går fikk jeg faktisk kake!

I grunn liker jeg ikke bursdager.
Nå er jeg gammel, selv når jeg føler meg somja, en unge.

26
Jul 2012
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen

Ord ord ord

Det går faktisk an å bli glad i Lånekassen. Jeg har lyst til å dra til Tusenfryd. Gleder meg til Rhodos tur. Typen har faktisk holdt ut med meg i seks måneder. Storestoresøss er på besøk. Skal bort i helga. Har snart bursdag. Krysser fingrer for at jeg vinner Lotto i kveld. Har fortsatt fryktelig lyst på leilighet. Og fastjobb. Ønsker i grunn flere timer i døgnet. Har fått pakke i posten.

Ja. Ellers?

18
Jul 2012
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen

Når det er rolig…

… på jobb, kan man sitte og tvinne tomler –  eller leke seg i Illustrator.

Ellers er det helg.
Og det er godt!

13
Jul 2012
SKRIBENT Hanne
KATEGORI:

Tidsfordriv

KOMMENTARER Ingen

Så godt!

Har hatt huset for meg selv og hundefri i helga, da far – sammen med resten av familen – har tatt med seg bikkja mi til Farmor.
Sist jeg fikk huset for meg selv, kom det en ny krabat i huset – uten tillatelse.
Men har ikke slått på stortromma denne gangen.

Ble nok med hunder likevel, da vi besøkte mormor og Bessie – for så å ta turen innom Presthus for å hilse på flokken av hundene.
Fantastisk.

Nei, det har vært en herlig helg.
Opplading av batterier, tur til mormor, trening, avslapping, trening i den rekkefølgen.

Jeg tror at – endelig – så er treningsmotivasjonen min tilbake. Som den var før.
Har savnet den litt – og treningene i denne helga har virkelig gitt mersmak.

Vi får krysse fingrene for at det vedvarer en stund.

I hvert fall fram til ferien som kommer i August.
Jepp – jeg og kjæresten har bestilt oss en ny tur. Denne gang til Rhodos.
Det gledes!

08
Jul 2012
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen

En hvaforno’ ?

Fantastisk.
I jakten etter en dvd – i vill leting gjennom haugevis av CD-og DVD-er – fant jeg noe jeg aldri tenkte jeg skulle finne.
Men der var den. 
Blå. Med tekst.


Jaen diskett.
Husker dere disse?

En diskett fra da jeg var seks år gammel.
Da jeg ordnet min første hjemmeside.

For noen minner!
Riktignok er det bare diskett nr. 1 av flere (er ikke akkurat haugevis med lagring på disse diskettene)
Men likevel. Del 1 er funnet.

Fantastisk!

06
Jul 2012
SKRIBENT Hanne
KATEGORI:

Triveligheter

KOMMENTARER Ingen

Pause, pus og polaroid!

Supert.
Alle eksamener er bestått – storfornøyd med resultatene!
Nå tar jeg pause fra skolen, før jeg starter igjen. Etter ”ferien”.

Altså. Jeg har ikke noen sommerferie akkurat .
Men planlegger en tur i august/september i stedet.

Har vært hjemme alene denne uka.
Herligst.

Derfor kom det inn en ny krabat i huset.
Tjomis.
 

En oversosial, hyper og kul kattunge.

Dessuten fikk jeg bursdagsgave av kjære JannFr!

Gjett hva?

POLAROID KAMERA!

Herregud så glad jeg ble – og fortsatt er!
Utrolig kult!
Takktakktakktakktakk!

24
Jun 2012
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen
18
Jun 2012
SKRIBENT Hanne
KATEGORI:

Hjertevarme

KOMMENTARER Ingen

plan a, b, c, d, e, f …

Det er faktisk litt slitsomt å forklare alle at – selv om jeg er lærling – så betyr det ikke automatisk at jeg får fortsette i jobben etterpå. Det skulle gjerne vært sånn.
Og da etterfølger gjerne en av to spørsmål:

”Hvorfor tar de inn lærlinger da?”
”Hvorfor er du lærling da?”

Heldigvis går det gjerne opp et lys for dem på hvorfor jeg gidder å studere ved siden av. For det er det mange som ikke skjønner bæra av – hvorfor jeg studerer, jobber og er fulltidslærling.

Jo – jeg studerer ved siden av – da jeg etter lærlingtiden, mest sannsynlig skal studere videre.

Men hva?

Det frister med økonomi. Og det frister med markedsføring. Eller kanskje jeg skal hoppe langt unna komfortsonen min og starte på noe – som akkurat nå – virker litt utenkelig?

Nei. Det viktigste er vel at jeg starter på noe som jeg virkelig vil.
Jeg har faktisk aldri gjort det så bra på skolen som jeg har gjort det nå – nå som jeg studerer noe jeg har bestemt selv.

Første eksamenskarakter har jeg fått tilbake – og det gikk over all forventning. Ja, for det var karakter på den eksamenen hvor jeg gjorde den episke feilen.
Først skrev jeg rett. Og da tenkte jeg ”Nei, det kan ikke være så enkelt” – og byttet om på navnene! Ikke spør meg hvorfor – for den første forklaringen jeg skrev ned var utfyllende – som til og med forklarte navnene og navnets betydning!
Men neidajeg byttet om. 
Ufattelig ulogisk!

Jeg kan jo i det minste si at – jeg har lært! Akkurat på det området er jeg nå ekspert, for jeg kan ikke glemme!

Nå er jeg på vill vandring etter å finne ut hva som skal skje etter lærlingetiden.

Misforstå meg rett – hadde jeg kunne fortsatt i jobben, hadde jeg gjort det.

Men jeg må legge planene klar.
Skal jeg studere? hva?
Finne annet arbeid? hvor?

 

10
Jun 2012
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen

eksamenen, eksamener, eksamenene

Nei nå.
vil jeg ha eksamenskarakterer.
Hvordan gikk det? Sto jeg?
Strøk jeg? Må jeg gjennom dobbelt så mange eksamener til jul?

Ja – må si det har stressa meg litt. Tanken rundt det å stryke.
Ikke det at jeg tror jeg stryker – men hva om jeg har misforstått oppgavene? Da er vel ikke strykkarakteren så langt rundt hjørnet?
Og om jeg da stryker – da blir jeg stressa – for jeg kan ikke se for meg at jeg kunne ha gjort ting annerledes. Det å kombinere jobb, lærlingtid og skole altså.

om jeg stryker – betyr det bare enda mer lesing på samme emne – pluss flere emner å lese igjennom til jul.
Og det…. Det vil jeg bare ikke.

Nei. Får håpe det gikk bra.
Men nå er jeg noe inni granskauen nysgjerrig på å se karakterene.
Så nå må de komme snart!

05
Jun 2012
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen

?…

Hæ? Nei?

Nå forstår jeg ingenting.

Tida går for fort. Alt for fort.
Det er knapt med tid.

Joda, ting durer å går. Ting skjer hele tida.
Trives med det.
Samtidig føler jeg at alt står stille. Alt skjer, men ingenting skjer.
Ingenting av det jeg vil skal skje.

Jeg er sta. Veldig sta.
Har jeg bestemt meg for noe, så skal det skje.
Uansett hvor lang tid det tar.

Men tida går fortsatt fort.
Nei – ikke bra – selv om det bringer meg nærmere det jeg har bestemt meg for.

Men av og til sier det ”svooosj” – tid flyr forbi– og det stopper opp et øyeblikk – og da… ja, da har liksom ingenting skjedd.

Nei nei, jeg mister ikke motivasjon.
Jeg blir egentlig bare mer rastløs. Får mer lyst.
Det kribler i meg at ting skal skje fort. Gjerne nå. Det skulle gjerne allerede ha skjedd.

Men jeg blir holdt tilbake.

Bra.
Ikke bra.
Bra.

Hæ? Nei?
Nå forstår jeg ingenting.

24
May 2012
SKRIBENT Hanne
KATEGORI:

Tanketull

KOMMENTARER Ingen

Travelt bare

Nei. Jeg har ikke forsvunnet.
Jeg har bare veldig mye å gjøre.

Første eksamen ble overstått i dag.
Det vil si at jeg hopper rett over til ny lesing, til atter en ny eksamen.

Jaja. Kommer nok sterkere tilbake i sommer. Forhåpentligvis.

Ville bare si jeg har det bra.
Travelt, jamen jeg trives med det.

03
May 2012
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen

Noe å se fram til er herlig!

Jeg ønsker meg et polaroid kamera. Bilder rett fra kamera. Uredigert.
Bilder av ekte øyeblikk. Minner.
Som jeg kan se og ta på – som ikke bare vises på en skjerm.

Jeg vil ut å reise. Se verden. Oppleve nye ting, se nye ting. Fundere, få nye innblikk.
Kjenne nye lukter, se nye fjes.

Jeg ønsker meg leilighet. Jada jada – jeg vet det ikke er noe som bare faller ned i fanget på meg. Om jeg da ikke vinner i lotto.
Men jeg sparer til det. Og en dag så får jeg meg sikkert den jobben som gjør at jeg kan ta opp lånet til leiligheten.
Og det er godt det. Å jobbe opp til det. Se fram til det.

Ja. Små og store ønsker. Godt å ha.
Noe å se fram til. Noe å glede seg til. Noe å jobbe opp i mot.

Og en dagen dag kjøper jeg meg det polaroid kameraet.
Og jeg har det med på reiser, hvor jeg fanger opp øyeblikk og minner.

Og de bildene av øyeblikk og minner – henger jeg opp på veggen i leiligheten min.

23
Mar 2012
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen

Jeg angrer…

Nå angrer jeg.

Jeg var jo flink – hadde bestemt meg for å følge med serien på tv – og bare tv.
Og det var godt det – det å faktisk sette av en bestemt tid (som du ikke bestemmer selv) til å se serien.
1 gang i uka.

Men så går jeg glipp av to episoder. Og disse måtte jo sees.
Og hva skjer da?
Jeg ser de to episodene – og pløyer meg gjennom resten av episodene.

Og hva skjer nå?
Jo, jeg må vente helt til april før ny sesong av Games Of Thrones kommer ut.

Og hva skjer i mellomtiden da?
Jo, jeg angrer.
Fordi nå har jeg ingenting å følge med på lenger.

 

14
Mar 2012
SKRIBENT Hanne
KATEGORI:

Complain

KOMMENTARER Ingen

TYRKIA 2012

Ferie var herlig. Godt.

Hotellet var fantastisk. Fikk mer enn det vi betalte for – absolutt!
God mat til enhver tid. Dessert til vært måltid.
Ja – når det er gratis mat – god mat – tilgjengelig til enhver tid, så må det nesten nevnes at jeg - så å sitrilla meg inn på flyet hjemover.

Og det beste med det hele?

Kjære bolla overlevde ei hel uke med mongokid!!

Dessuten spanderte han et herlig spa (og da mener jeg herlig!!) fordi jeg har vært så flink på skolen.

Nei. Nok sagt – det var godt med tur.
Litt bilder:

Litt av hotellet


Spillrom


Man sier ikke nei takk til gratis drinker?


Ja….Heisen


Bolla & MongoKid


Mongokid


MongoKid på bowling


Mongokid med drink…

 

Nå er det tilbake med jobb og skole.
Snart begynner eksamenkjøret.

Satser på at jeg har ladet batteriene godt nok!

12
Mar 2012
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen
TAGS

,

Ond latter

Fornøyd.
Ja – jeg er ganske fornøyd faktisk.

Innsendinga ser god ut. Jeg har småpirka her og der.
Sett over websidene og lest igjennom besvarelsen mer enn to ganger.
Joda. Alt ser bra ut.

Skal jeg levere? Nei, jeg tar dem med hjem.
Bare for å se over en aller siste gang. Ikke det at det er nødvendig. 

Smart Hanne. Smart!
Smart i det sekundet du finner ut at det å overføre fra jobbmaskinen til minnepinne – gjorde at hele besvarelsen – som egentlig kunne blitt levert med en gangbare forsvant.

Pooooohf.
Bortevekke.

Ikke engang IT-mannen på jobb fant fram noe.

Nå hører jeg uflaksen flire ondt i bakhuet.
”Haha, du må begynne alt på nytt igjen!”

Og det er akkurat det jeg skal starte med nå…

23
Feb 2012
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen

jeg er redd for stillhet

”Hva har du fobi mot?”

Jo. Nå skal du høre:

  • Føtter. Eller tær.
    Jeg vet ikke hvorfor. Men jeg hater tær og føtter. Og lyden av nakne føtter som springer over parkett.
Barneføtter er en annen sak. De er liksom så små og søte…
  • Jeg har telefonskrekk.
    Men det rare er at i jobbsammenheng går det greit. Men når det ringer ukjent nummer til ”meg” – og ikke ”jobbhanne” – så freaker jeg ut.
  • Jeg er veldig – veldig – sjenert.
    Og hater dermed å snakke foran flere personer.
    Har du meg på tomannshånd derimot, sier jeg omtrent hva som helst (om du kjenner meg eller ikke)
    Det er derfor enkelte blir så sjokkert når de plutselig oppdager at jeg er sjenert.
    Men jeg er likevel ikke redd for å si hva jeg mener og tenker. Av og til plopper det bare ut – om det kommer ut feil eller ikke. Derfor kan jeg virke veldig overlegen.
    Plutselig skal hu stille bæra plutselig buse ut med noe, liksom?
  • Jeg hater edderkopper.
    Små, ekle edderkopper. Fordi de er så uberegnelige.
    Plutselig bare er de der. Og plutselig forsvinner de.
    Plutselig krabler de forsiktig bortover. Og plutselig bare spurter de (gjerne i retning mot meg)
    Jo – jeg hater slike små edderkopper fordi de er så uberegnelige.
    Men tarantellaer syns jeg er fine.
.
  • Jeg er også livredd for stillhet.
    Altså, jeg trenger lyd rundt meg til enhver tid – også når jeg skal sove.
    Ellers blir jeg fanget inn i mitt eget tankesurr.
    Og det er ikke alltid like morsomt.

21
Feb 2012
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER En søtpotet

________ /sett inn en ubeskrivelig (god) følelse her/

Våknet tidlig.
Tidligvakt.
Slitsomt å være klar til å dra, på samme tidspunkt man pleier å våkne i hverdagene.

Også tenker jeg – ”hey, jeg må sjekke om jeg har fått tilbake karakter”

Så jeg drar fram mobilen.

Og da får jeg se dette:

(Ja, screenshot på mobilen. Og ja, jeg spiller wordfued)

Så tenker jeg først at –

”Herregud, sover jeg enda?”

For det kan jo bare være en drøm, det at jeg kjære meg – får to A´er på rad. I samme uke.

Men jeg slår jeg meg selv hardt i trynet.
Jeg sover ikke, jeg ser ikke syner.
Og når jeg innser at det er sant, blir jeg helt sånn:

Hyperglad!

Men så får jeg plutselig smålig panikk.
Shit, nå må jeg jobbe enda hardere, for å fortsette i denne banen.
For det vil jeg. Altså – fortsette i samme bane.

Så hardere jobbing blir det. For jeg liker slike resultater.

Nei. Nå er jeg hyper glad.

På toppen av det hele så er jeg hodestups forelska også.
Og forelskelsen kommer på besøk i kveld.
Og da får jeg bare lyst til å springe ut i snøen og hoppe rundt som en apekatt på speed – bare fordi jeg sprenges innvendig av masse herlige, gode, fantastiske følelser.

Og jeg som alltid bruker å klage.

18
Feb 2012
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen

Bare glad!

”Trives du som lærling?”

Og ja – OM JEG TRIVES!!!

Storkoser meg faktisk om dagene. Liker det.
Det er mye nytt å komme seg igjennom. Man får prøve ut nye tingog det beste med det hele – er at man faktisk får se resultatene av ting man gjør og lager, på nett og i avis.

Jeg utnytter meg muligheten av å spørre mye. Og ekstra.
Enkelte ganger er det bare greit å spille dum – få det inn med t-skje. For da sitter du igjen med følelsen av at du kan det – ut og inn.

I tillegg får man kurs. Og kursbevis.
Greit å ha det på papiret at man faktisk kan noe. Og ikke bare har det i kjeften!

Arbeidsplassen inneholder herlige folk. Jeg slapper av, jeg trives.
Og ja – det skal nevnes at det vises at jeg har tatt meg godt til rette. På pulten min er det rot.
Hjemmekoselig kaller jeg det.

I tillegg til å få mye hjelp med å faktisk skjønne mediegrafiker faget – er de også utrolig behjelpelige med studiene. Er det ledige stunder, kan jeg sette meg ned med skolearbeid.

Og detdet hjelper meg utrolig, ufattelig, ekstremt mye.

I dag, for eksempel – fikk jeg gjort ferdig og levert en innsendingsoppgave.
Og ja – det hjelper meg at jeg får lov til å sitte med studier i arbeidstiden. For ellers ville dagen min ha sett slik ut:
- Arbeid 06-16, hjem 17, ut med bikkja og skole til leggetid.

Nå har jeg dermed fritid (ja, altså – jeg fortjener jo å ta meg en dags pause fra skole, når jeg har gjort ferdig innlevering?) og jeg kan lade opp til ny arbeidsdag på Shell i morgen.
Kanskje trene flesket litt og ta meg en skikkelig godtur ut med bikkja.

For det snør. Jeg elsker snø og termodress.
Kanskje akebrettet blir med ut i dag også!

17
Feb 2012
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen

å – hei!

”Shit du kan ikke ha mye fritid?”
Kanskje ikke. Men jeg gjør jo det jeg vil, og jeg trives med det, så da er det ikke så ille likevel da?

”Du har ikke tid til kjæreste du da?” spør frisøren.
Joda. Har da nettopp fått en herlig kar inn i livet!

Jo, ja – jeg sier ikke at det ikke er slitsomt. At det ikke er tidskrevende.
For jo, det er det.
Har jo ikke engang fått tid til å oppdatere bloggen!

Og til tider er det ganske slitsomt.
Jeg skal være på plass klokken 08-16, mandag til fredag, som lærling.
Jeg skal ta meg av bikkja.
Jeg skal gjerne få tid til trening.
Jeg må gjøre skole.
Og når helgene kommer, er jeg gjerne plassert bak kassa på Shell.

Det er ikke bare det at jeg er skal plassere meg her og der – jeg vil jo gjerne gjøre mitt beste også. Og det er det jeg prøver på.

Jeg var syk tirsdag.
Ja, valentines day. Lå syk. Hjemme. Helt alene.
(okei, egentlig syns jeg valentines day er noe dritt)

Også fikk jeg karakter tilbake fra skole.
Det ble en A.
Og jeg bare:


Okei. Jeg gjorde ikke akkurat det. Jeg var syk. Men innvendig var jeg sånn!
Så jeg må fortsette å få gode karakterer!

Eh, ja…… Vet ikke helt hva poenget med dette blogginnlegget.
Følte jeg måtte oppdatere.
Kanskje skrivelysten kommer snikende tilbake også? 

Skulle kanskje egentlig bare fortelle at jeg har det travelt. Det går i ett sett.
Og det er sjeldent tid til å bare daffe foran dataen.

Men akkurat nå har jeg tid.
Eller – vent, forresten.
Nå begynner Games Of Thrones på tv´n. Så da må jeg stikke.

BLOGGES

?

16
Feb 2012
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen

Herlig

Jeg har liksom ingenting å klage på for tiden.
Uvanlig.

Jeg er fullt opptatt med jobb, skole og hund. Og jeg trives sånn.
Det er godt å ha noe å tenke på. Gjøre. Føle seg produktiv.
Jo, ja – jeg blir jo sliten enkelte dager, med tanke på at jeg skal lære på jobben (jeg er jo lærling), så er bare å presse inn skole, så ofte som mulig, i ledige stunder. I tillegg jobber jeg ekstra i helgene.
Men godt er det. 

Og på toppen av det hele har jeg jo fått en herlig person inn i livet mitt.

Jo– jeg har det ganske godt akkurat nå.
La oss satse på at det varer lenge.

Akkurat nå gru gleder jeg meg til helga. Gleder meg mest. Gruer meg litt.
Skumle saker dette.

26
Jan 2012
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER En søtpotet

M o n d a y

Typisk blåmandag.
Skal liksom prøve å stå opp tidlig. Trene før jobb.
Alarmen på mobilen går. Jeg stabler meg opp. Fy søren – svimmel, trøtt, kvalm. Øynene går i kryss og jeg ser dobbelt.
Jeg kaster meg tilbake i senga. Dropper treninga.

Mobilen bråker.
jeg opp.
Så jeg stabler meg opp igjen. Ikke fullt så svimmel eller kvalm – og synet er noenlunde stabilisert.
Men trøtt – ja! Muligens dobbelt så trøtt som første oppstabling fra senga.

Jeg knasker noen brødskriver til frokost. Drikker juice.
Klokka fyker.

Hva er det med at klokka alltid fyker om morgenen?
Det som føles ut som to minutter, er egentlig trettifire minutter.
Og når du vil klokka skal gå kjapt – ja, da må du regne med at et sekund tar sju minutter.

Og da må jeg bare løpe ned på badet. Kline sminken i trynet, få på meg maska.
Egentlig bortkasta tid, med tanke på at jeg antageligvis ser bedre ut uten klisset jeg klasker i trynet med trøtte hender  – før jeg hopper i klærne.

Så er det bare å springe til bussen. Tidsnok, heldigvis.
Eller uheldigvis?
For jeg må vente. Stå ute i kulda å bli frossen.
Og i det sekundet den kommer kjørende, popper det opp i hodet mitt.
Mobilen.

Jeg har lagt den igjen hjemme.
Kanskje en underbevisst handling. Fordi jeg er ikke særlig glad i mobilen, når den vekker meg om morgenen. Så den fortjente egentlig å bli glemt igjen.

Men igjen.
Jeg sitter dødstrøtt på bussen. Kald. Føler meg i grunn litt skadeskutt.
Og mobilen ligger igjen hjemme.
I senga.
Den så alt for gode, varme, herlige senga.

Typisk blåmandag.

23
Jan 2012
SKRIBENT Hanne
KATEGORI:

Complain

KOMMENTARER Ingen

Ulogisk, men sant!

Nå skal jeg komme med en helt ulogisk og ufattelig setning.
Hold fast.

Jeg har hatt en fantastisk mandag!

Ja – en fantastisk mandag. Det er faktisk mulig!
Jeg er mer vant til blåmandag, hvor senga nekter deg å stå opp – hvor alt som kan gå galt, går galt. Verre en galt faktisk.
Glemme mobil, glemme lommebok, bussen til jobb bare stopper, er forsinka, man forsover segja, du skjønner tegninga – det er sånn vanlige mandager er.

Men jo, jeg har hatt en herlig mandag.
Gjett hvorfor?

Ja. Dette er grunnen.

17
Jan 2012
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER En søtpotet

lener meg godt tilbake

Jeg har alltid vært litt sånn at jeg tenker to skritt framover.
At jeg gleder meg til ting som skal skje. Planlegger det som skal skje.
Og da tenker man ikke så mye på det som skjer akkurat nå.

Jeg vet ikke hvorfor, eller akkurat hvordan – men nå er det ikke slik lenger.
Og jeg liker det.

Jeg slapper av. Det som kommer, det kommer.

Tenke at det som skjer , det skjer nå. Ikke bekymre seg så mye om hvis eller om det gode slutter.
Eller tenke på når det gode skal starte.
Alt slutter jo en gang uansett. Ja – livet slutter til og med.
Så hva bekymrer man seg egentlig over?

Nei, jeg lener meg tilbake. Nyter det. Stresser ikke.
Er det negativt gidder jeg ikke å tenke at det blir verre. Joda – kanskje det faktisk blir verre, men en gang slutter det også.
Og da er det ikke noe å stresse over?

Har jeg det bra, gidder jeg ikke å tenke at det tar slutt en gang. For ja, det slutter en gang det også.
Da lener jeg meg heller bare ekstra tilbake og nyter øyeblikket ekstra mye.

Så klart, jeg tenker fortsatt to skritt framover. Bare ikke så mye.
Ja, jeg gleder meg fortsatt like mye til å få brukt sparepengene til å kjøpe meg leilighet. Gleder meg til jeg får hund nummer to. For ja, det har jeg planlagt.

Men;
, akkurat , det teller.
Og akkurat nå – lener jeg meg godt tilbake. Nyter det.

12
Jan 2012
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen

Og nå starter det.
Alt sammen. Studier, jobb, hund – ja alt starter.

Nyttårsforsettene bestod av trening, skole og hund.
Jeg har startet på skolen, jeg har startet litt sånn halvveis på treningen og jeg har allerede meldt opp meg og bikkja på agilitykurs.

Så jo, det er det begynner.
Og jeg gleder meg.

Derfor er jeg i et smilende humør for tiden.
Hvem ville ikke ha vært i et smilende humør, når man føler at alt går framover? At ting skjer?
Og det hjelper at jeg har hatt frihelg.
Og at det er søndag.

Søndag betyr postssecret.


Snart kommer jeg med bilder fra Afrika!

08
Jan 2012
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER En søtpotet

Hjem / Student / Smakebit

Jeg er hjemme fra Afrika.
Jeg har hatt det helt utrolig. Med tanke på det faktum at jeg har sett og opplevd så mye.
Kontrastenes tur kaller jeg det. For det var det virkelig.

Vel. Det er nytt år. Mye som skal skje.
Og nå er jeg, helt offisielt, student igjen. Og jeg gleder meg litt.
Samtidig som jeg får litt panikk. Det er ikke akkurat lite stoff jeg skal igjennom. Alt fra programmering, til IT prosjektledelse og webdesign.
For å nevne noe.

Mer om Afrikaturen kommer. Etter hvert.
OG – jeg skal presentere bilder. Ja, altså – når man først skaffer seg en 500 mm objektiv til safaritur, så blir det bilder.
Problemet er at det ble så mange. Ja, det tok meg faktisk omtrent en time å bare overføre alle bildene til kjære Mr.Mac. Så jeg har mange jeg skal se igjennom.
Faktisk så har jeg planer om å presentere dem i eget galleri.
Så dere kan få se dem store – og ikke bare plassert helt random inn i bloggen i små bilder!

Men, på den første safarituren vi tok da vi kom fram (på kveldingen) tok jeg et blinkskudd.
Ja, jeg kaller det et blinkskudd når jeg ikke engang trenger å redigere på bildet. For man er heldig når lyset og fargene fra naturen gjør sitt!

Så, her er en smakebit:

03
Jan 2012
SKRIBENT Hanne
KATEGORI:

Bilder, Triveligheter

KOMMENTARER En søtpotet

Tilbakeblikk

Året 2011
Har vært fylt med opplevelser. Oppturer og nedturer.
Jeg har vært i Bali. Fått meg erfaringer. Fått en smak av livet.
Jeg har lært mye om meg selv. Ja, høres klisjé ut, men sant er det.
Jeg har erfart mye, funnet ut at det er mye jeg egentlig kan gjøre. Og mye jeg vil gjøre.
Jeg begynte å se mer framover. Og jeg likte – nei, liker – det jeg ser.
Jeg fikk meg lærlingeplass som var midt i blinken for meg. Fikk meg nye planer, nye mål.

Årets store klem går til kjære Marius.
Ja, altså – denne karen har hjulpet meg gjennom mye. Og det setter jeg stor pris på. Vil jeg alltid gjøre.

2011 var fantastisk.
2012 vil bli utrolig! 

30
Dec 2011
SKRIBENT Hanne
KATEGORI:

Hjertevarme

KOMMENTARER Ingen
TAGS

,

Nyttårsforsetter

Jo jo men sann – jeg befinner meg fortsatt i Afrika.
Men det er en tradisjon å komme med nyttårsforsetter når året begynner å ta slutt.

Ja, jo – jeg må innrømme at nyttårsforsetter er dumme – i den forstand at det egentlig er bare tull. For man tenker jo hvert bidige år at – , skal det skje forandringer.
Så skjer ingenting.

Vel. Året 2012 kommer til å bli annerledes. Ja, jo – visstnok sier jeg det også om vært år.
Men nå virker det som om ting endelig skal gå min vei. Jeg har en lærlingeplass jeg stortrives på, jeg er glad, smiler – og ser bare positivt på alt det som skal skje framover.

For det første så vil ting forandre seg drastisk i 2012.
Drastisk er kanskje å ta litt hardt i, men jeg setter i gang med et nytt ”prosjekt” – hvor jeg er hovedpersonen denne gangen.
Jepp – jeg skal studere.

Nyttårsforsettene mine ser slik ut:

  • Begynne å få treningen inn som en vane igjen.
    Ja, for jeg har vært alt for slapp med treningen de siste… to årene faktisk. Men nå har jeg mest sannsynlig fått meg en treningsbuddy. Og forhåpentligvis skal han klare å motivere meg. Og jeg skal prøve å motivere jeg også.
  • Begynne å være litt aktiv med bikkja.
    Denne er viktig. Fordi jeg har litt dårlig samvittighet ovenfor lille bikkjekrek – selv om han kanskje egentlig ikke tenker stort over det selv.
    Han er jo bare en hund – og de har den egenskapen at de kan glede seg over hva som helst. Men det å se tilbake på hvor aktiv vi var før, så får jeg dårlig samvittighet.
    Som en start har jeg meldt oss på Agilitykurs som starter i midten av Januar. Det er jo en start er det ikke?
  • Være flink på skolen.
    Med andre ord – prioritere rett. Jeg har aldri vært en person som har jobbet mye med skolen. Ingenting nesten. Jeg har bare gått på skolen jeg, aldri engasjert meg. Tatt ting lett kan man si?
    Uansett, det må forandres før jeg går på en skikkelig smell. Spesielt når jeg nå skal bli student samtidlig som jeg jobber bak kassa på Shell og er lærling mandag til fredag fra klokka 08-16.
    Men jeg ser faktisk fram til å jobbe med skole. Ja – jeg sa det – jeg ser faktisk fram til å jobbe med skole! Men jeg vet det kreves litt av meg. Derfor er det på nyttårsforsettene!
  • Fotografere.
    Ja – enkelt og greit – jeg må fotografere mer.

Egentlig så tenker jeg litt nå:
Søren – døgnet skulle ha hatt flere timer!

28
Dec 2011
SKRIBENT Hanne
KATEGORI:

Planer

KOMMENTARER Ingen
TAGS

,

God Jul!

God Jul.
Til alle venner og bekjente.

Håper dere koser dere masse der hjemme i Norge!
Sender dere store juleklemmer fra Afrika.

24
Dec 2011
SKRIBENT Hanne
KATEGORI:

Hjertevarme

KOMMENTARER Ingen

Afrika neste!

Bikkja er satt bort. Alt ladet og klart. Jeg har slengt noen filler – nei, unnskyld – klær i en bag og har fått minimalt med søvn den siste uka.
Men nå er det Afrika neste!
Rart blir det – å forsvinne nå, når det er jul.
Men kult blir det.

22
Dec 2011
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER En søtpotet
TAGS

Ups?

Ups.
Jeg fikk lønn i dag.
Og hele den – pluss en del mer – forsvant på bare noen sekunder.

Scjvooop.
Hade bra penger.
Vi sees aldri igjen.

Nå sitter jeg igjen med  julegaver til meg selv.
Ganske dyre også.

Men nå kan jeg ikke klage.
Nå er jeg utstyrt med det fotoutstyret jeg trenger til Afrika.


God jul til meg selv.
Afrika neste!

21
Dec 2011
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen

Bare litt liksom?

Kan noen gi meg litt penger?
Bare litt liksom?
Slik at lommeboka mi ikke svir mye, når jeg skal kjøpe meg fotoutstyr. For ja, jeg skal, bør og kjøpe meg fotoutstyr før jeg drar til Afika.
Det blir bare… littokei, det er en underdrivelseveldig mye dyrere enn planlagt.

19
Dec 2011
SKRIBENT Hanne
KATEGORI:

Tidsfordriv

KOMMENTARER Ingen

Jeg… student?

Det er helgfrihelg vel og merke.
Jeg har store planer om å fortsette helga som jeg allerede har tilbrakt den – i oppladingsmodus.
Slappe av og nyte tiden man har.

Mye som bikkja gjør:

Dessuten har jeg bestemt meg for noe. Det skal bli.
Jo da, det vil kreve sitt. Men hallo – jeg er ung, jeg har energi, det er nå eller aldri? Ikke sant?

Vel, i tillegg til det å være lærling og jobbe bak kassa på Shell, skal jeg også ta opp studier.
Så da blir det webdesigner ut av meg. Mest fordi jeg elsker å programmere og sulle med saker på nett.

Det blir bra. Men det er litt rart å tenke på, at jeg blir student.  At jeg må gjøre innleveringer og ha eksamener.
Det blir sykt rart egentlig.

Men morsomt!

17
Dec 2011
SKRIBENT Hanne
KATEGORI:

Planer, Triveligheter

KOMMENTARER 2 Poteter
TAGS

,

“Hæ. Å. JAA!”

Oi. Jeg drar snart til Afrika.
Ufattelig.

Jeg er ikke en sånn som gleder meg kjempe mye – hele tiden – før en reise. Faktisk så hender det at jeg til tider glemmer det, helt fram til at noen nevner det.

”Gleder du deg til Afrika?”
”Hæ. Å. JAA!”

Jeg har bestemt meg for at jeg absolutt må – investere i fotoutstyr før jeg drar.
Altså. Jeg kan ikke sitte på safari og angre meg bittert fordi jeg ikke har det jeg vil ha?
Ikke det at jeg har råd til alt det jeg vil ha enda. Det koster – for å si det mildtgrise mye!

Og snart må jeg begynne å pakke også.
Det blir vanskelig. Man skal liksom ha langarmede skjorter og bukser. I 40 plussgrader.

Blir uansett uforglemmelig!

14
Dec 2011
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER En søtpotet

Et hjerte til den
sterkeste,
                   modigste,
                                    fineste,
                                                  beste og
godeste jenta jeg vet av.

Glad i deg ♥

11
Dec 2011
SKRIBENT Hanne
KATEGORI:

Blogg

KOMMENTARER Ingen

= Supert!

Åjoda. Måtte ha fått en liten hjernerystelse.
Det har vært noen lange dager med hodevondt.
Ja – hodevondt, ikke hodepine.

Vel. Det stopper ikke meg fra å kose meg på julebord.

Godt humør + julebord + lønningsdag = supert!

Hjernerystelse, hjerneskade – poteto, potato – hvem bryr seg?

10
Dec 2011
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen