joda, dette har jeg jo lest til!

Joda. Hjernen bare klappa sammen under eksamen. Ville ikke fungere.
Kanskje det var mangelen på søvn, hodepinen eller den rumlende magen.
Ja, liksom – du vet når du er så trøtt at du blir “kvalmsulten” fordi du er trøtt? Du har lyst på mat, men ikke å spise.
Joda, sånn var jeg.

Jeg kom fram til eksamen en halvtime før tiden. Snek meg inn i eksamenslokalet ( for denne gangen var jeg ikke alene, men i et rom med fire andre)
Jeg leste, pugget, prøvde å huske alt jeg har notert.

Bøkene bort. Eksamen starter.
Ser på eksamen – joda, dette har jeg jo lest til!
Supert.
Så jeg tar fram et ark, skal skrible ned alt jeg husker av koder.

Ingenting.
Hjernen bare klappa sammen og ville ikke huske noe.
Bortsett fra:
“Hei Hanne. Du er litt sulten, er du ikke?”
“Er du ikke kvalm også?”
“Oi. Tenk så godt det ville vært å sove nå da!” 

Så jeg bare tenkte oppgitt – hvor er det portable gjennomlysnings apparatet?
Jeg kan jo dette. Egentlig.

Men hey – jeg får se på det positive.
Jeg har jo trossalt funnet ut at .NET er noe jeg syns er morsomt å leke rundt med.
(Så fram til at det er foran dataskjermen, med et tastatur – ikke på en eksamen med bare penn og papir – og en ikke-fungerende hjerne)

28
Nov 2012
SKRIBENT Hanne
KATEGORI:

Complain

KOMMENTARER Ingen

Jeg angrer…

Nå angrer jeg.

Jeg var jo flink – hadde bestemt meg for å følge med serien på tv – og bare tv.
Og det var godt det – det å faktisk sette av en bestemt tid (som du ikke bestemmer selv) til å se serien.
1 gang i uka.

Men så går jeg glipp av to episoder. Og disse måtte jo sees.
Og hva skjer da?
Jeg ser de to episodene – og pløyer meg gjennom resten av episodene.

Og hva skjer nå?
Jo, jeg må vente helt til april før ny sesong av Games Of Thrones kommer ut.

Og hva skjer i mellomtiden da?
Jo, jeg angrer.
Fordi nå har jeg ingenting å følge med på lenger.

 

14
Mar 2012
SKRIBENT Hanne
KATEGORI:

Complain

KOMMENTARER Ingen

Ond latter

Fornøyd.
Ja – jeg er ganske fornøyd faktisk.

Innsendinga ser god ut. Jeg har småpirka her og der.
Sett over websidene og lest igjennom besvarelsen mer enn to ganger.
Joda. Alt ser bra ut.

Skal jeg levere? Nei, jeg tar dem med hjem.
Bare for å se over en aller siste gang. Ikke det at det er nødvendig. 

Smart Hanne. Smart!
Smart i det sekundet du finner ut at det å overføre fra jobbmaskinen til minnepinne – gjorde at hele besvarelsen – som egentlig kunne blitt levert med en gangbare forsvant.

Pooooohf.
Bortevekke.

Ikke engang IT-mannen på jobb fant fram noe.

Nå hører jeg uflaksen flire ondt i bakhuet.
”Haha, du må begynne alt på nytt igjen!”

Og det er akkurat det jeg skal starte med nå…

23
Feb 2012
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen

M o n d a y

Typisk blåmandag.
Skal liksom prøve å stå opp tidlig. Trene før jobb.
Alarmen på mobilen går. Jeg stabler meg opp. Fy søren – svimmel, trøtt, kvalm. Øynene går i kryss og jeg ser dobbelt.
Jeg kaster meg tilbake i senga. Dropper treninga.

Mobilen bråker.
jeg opp.
Så jeg stabler meg opp igjen. Ikke fullt så svimmel eller kvalm – og synet er noenlunde stabilisert.
Men trøtt – ja! Muligens dobbelt så trøtt som første oppstabling fra senga.

Jeg knasker noen brødskriver til frokost. Drikker juice.
Klokka fyker.

Hva er det med at klokka alltid fyker om morgenen?
Det som føles ut som to minutter, er egentlig trettifire minutter.
Og når du vil klokka skal gå kjapt – ja, da må du regne med at et sekund tar sju minutter.

Og da må jeg bare løpe ned på badet. Kline sminken i trynet, få på meg maska.
Egentlig bortkasta tid, med tanke på at jeg antageligvis ser bedre ut uten klisset jeg klasker i trynet med trøtte hender  – før jeg hopper i klærne.

Så er det bare å springe til bussen. Tidsnok, heldigvis.
Eller uheldigvis?
For jeg må vente. Stå ute i kulda å bli frossen.
Og i det sekundet den kommer kjørende, popper det opp i hodet mitt.
Mobilen.

Jeg har lagt den igjen hjemme.
Kanskje en underbevisst handling. Fordi jeg er ikke særlig glad i mobilen, når den vekker meg om morgenen. Så den fortjente egentlig å bli glemt igjen.

Men igjen.
Jeg sitter dødstrøtt på bussen. Kald. Føler meg i grunn litt skadeskutt.
Og mobilen ligger igjen hjemme.
I senga.
Den så alt for gode, varme, herlige senga.

Typisk blåmandag.

23
Jan 2012
SKRIBENT Hanne
KATEGORI:

Complain

KOMMENTARER Ingen

Takk for F***

Jeg passer på at du har det bra til enhver tid.
I hvert fall at du har det så bra som du kan ha det.
Jeg har gått gjennom snø og regn, bare for din skyld.
Og ikke minst plukka opp dritten etter deg. Gang etter gang.
Men det hindrer deg fortsatt ikke fra å være en idiot mot meg.

Ja. Bikkja og jeg er ikke venner for tiden.
Altså, jeg prøver så godt jeg kan – men han bare ignorerer meg.
Når jeg kommer inn gjennom døra – kommer han springende med logrende hale rundt hjørnet. Så ser han det er meg. Bråstopper. Gir et par siste vift med halen, før han vandrer likegyldig bort.
Når pappa kommer gjennom føra – får han det velkomsten jeg brukte å få. Da kommer han springende med logrende hale rundt hjørnet, hopper opp og rundt seg selv tusen ganger, før han bestemmer seg for å springe huset rundt for å hente en leke så de kan leke sammen.

Så takk. Jeg får fortsatt gjennom snø og regn for din skyld. Jeg plukker fortsatt opp dritten etter deg.
Men overlegen. Det er du fortsatt.

Får håpe det gir seg snart.

01
Dec 2011
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen

Har du noen gang….

Har du noen gang vært så trøttfått så lite søvnat det føles ut som om man ikke er til stede?
Altså, man er jo til stede. Men alt føles litt utenomjordisk.
Alt man sier, tenker og gjør går liksom i sakte film. Og etter man har tenkt ferdig tanken, sagt ordene man skulle si – så bare flyver de bort.
Svooosj. Lydløst inn i bomull. 

Og du husker liksom ingenting. Du kunne like gjerne ikke ha vært der.

Ja. Endelig kan jeg påstå at døgnrytmen er nogenlunde på plass.
Egentlig ganske greit – for jeg er, og forblir, verdens mest gretne person når jeg er trøtt.

Og det aller verste – når man vandrer rundt som en søvnløs Zombie?
Det er det faktum at når døgnrytmen er tilbake, når trøttheta har forlatt kroppenblir jeg snurt.
Snurt fordi jeg føler at jeg har mistet noen dager. Snurt fordi jeg ikke fikk gjort spesielt. Snurt fordi det er timer og minutter jeg gjerne vil ha tilbake – når jeg befinner meg i en normal tilstand.

Så ja – det er en ganske kjip følelse for meg, det å vandre rundt hvileløst.
Jeg blir så rastlaus etterpå.
Siden jeg gjerne liker at mange ting skjer samtidig – og gjerne ganske kjapt – sitter jeg igjen med en gnagende kriblende følelse etterpå.
Ja – gnagende. Ikke en godkriblende følelse. Bare en gnagende følelse over at jeg burde ha gjort så mye mer hittil.

 

Nei. Må ut med Bikkjekrek. Og trene bort litt energi.

16
Nov 2011
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen

Følg hodet mitt for svarte!

Hva er det med klokka å snegle seg framover, at sekunder blir til timer – når formen er helt på bånn?
Trodde helt ærlig at jeg ikke skulle klare å komme meg igjennom dagen i dag.
Når det føltes ut som om det hadde gått en evighet, hadde minuttviseren bare hoppet et steg fram.

Og hva er greia med at kroppen min absolutt ikke følger hodet mitt?
Syk kan jeg bli de dagene jeg har oppladingsdager. Ja – du vet, dager man tilbringer i senga med noe godt å spise – bare se tv-serier og filmer dagen lang – uten å tenke på noe eller noen.
Og kanskje game litt spill?

Ikke bare har dette vært tidenes mest uutholdelige dag, men nå sitter jeg attpåtil hjemmehelt alene – i, mildt sagt, elendig form.
Til og med Bikkjekrek har fordufta. Eller, ikke fordufta, men blitt med far på utflukt.
Så ja, helt alene, i elendig form.

Er ikke det bare toppers å tilbringe en fredagskveld sånn som dette?
Ikke akkurat.

04
Nov 2011
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen
TAGS