Fin følelse det!

Kanskje det ordner seg med leilighet, selv om man har husdyr!
Jeg krysser fingrene og håper på det beste.

Siden det var kursdag i dagdvs. 2 timer kortere arbeidsdag – med en time ekstra søvn om morgenen, ble det nattkino i natt.

Ganske ensomt i grunn.
Det var bare meg og kompis – helt alene i salen.

Men hey – det var jo bare å late som om vi bodde i en diger villa med egen kinosal.
Fin følelse det.

20
Feb 2013
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen

Ekstremt smittsom sykdom

Å finne en leilighet å leienår du har husdyrer som å fortelle folk at du bærer en ekstremt smittsom sykdom som gir dødelige konsekvenser.

Søket fortsetter…

Rop ut om du kanskje vet av, har hørt noe eller kanskje har en leilighet som leies ut.
Som godtar en liten hund og kattepus.
Eller om du har en fastjobb – så jeg kan kjøpe meg en plass å bo.

Begge deler settes pris på.

18
Feb 2013
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen

På tur

… med hund og katt.

Ja – jeg har en katt jeg går tur med.
Nei – jeg går ikke med katta i bånd, han følger bare etter.

Det gir noen rare blikk kan du forstå.
Når jeg vandrer rundt i en alt for diger kjeledress, med en vilter liten bikkje og en hyper liten katt.

Skulle gjerne servert noen bilder, men det er fortsatt ganske mørkt ute.
Ja – du skjønner, katten er bare med på kveldsturene – det er jo først på kvelden han våkner etter en utslitende dag sovende på sofaen.

En dag skal jeg bli en katt – daffe hele dagene uten bekymringer.
Og en dag skal jeg bli en hund – glad for hver minste ting som skjer, uten bekymringer.

Hadde vært så enkelt det.

13
Feb 2013
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen

Sponsor søkes…

… eller en lottogevinst.

Slik at sparekontoen til en hardtarbeidende student på lærlinglønn ikke merker regninga på nærmere førtitusen.

Neinei, jeg har ikke gått amok på nettshopping eller handla dyre julegaver – det er studieavgiften som skal betales.

Ellers ser jeg fram mot jul.
Jeg ser fram mot flytting, selv om det er lenge til. Jeg ser fram til å få lappen, hvis jeg er flink nok til å bestå førerprøven – og jeg ser fram til å få en ny firbent krabat.
Alt dette ligger langt fram i tid.

Men hey – det er fint å ha noe å se fram mot, er det ikke?

Prøver å se frem mot å studere videre også, etter lærlingtid. Selv om jeg har mest lyst til å jobbe.
Men hey – utdanning kan man vel egentlig få nok av, ikke sant?

Jeg er egentlig takknemlig. Glad.
Glad for å ha noe å se fram mot. Takknemlig for at jeg er der jeg er.
Kan egentlig ikke klage på noe.

 

10
Dec 2012
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen

Og da blir ingenting bare… kjedelig.

Det høres i grunn litt rart utmen jeg savner det å komme sliten hjem fra jobb.

Nå snakker jeg sliten sliten – sånn fysisk sliten, ikke bare psykisk.
Hvor beina verker og føles ut som gèle. Når kroppen er lei av å stå oppreist. Når du nesten ikke husker hvordan det er å stå i ro.

Ja, for det er store forskjeller å gå fra en jobb hvor man – gjennom åtte timer – står, går og rører seg hele tiden (hvor man faktisk ikke har lunsjpause engang) – til å komme i en jobb hvor man sitter hele dagen.
Lunsjpause har man faktisk også. Og man kan fritt gå på do når man vil.
Ja, altså– i enkelte jobber må man regelrett spurte til do når man ser sitt smutthull mellom kundene. Faktisk bruker du mer tid på å vaske henda, enn tiden det tar å spurte fram og tilbake fra do.

Men ja. Jeg savner det å være sliten i kroppen etter jobb – og ikke bare sliten i hodet.

Når du er så sliten at kroppen er lei av å stå oppreist. Når du er så sliten at kroppen syns det er herlig å bare stå i ro.
Når du er så sliten at verdens herligste følelse er å endelig slenge seg ned i sofaen.
Når du faktisk setter pris på det å bare sitte der. Når du setter pris på å gjøre ingenting.

For ellers blir bare sofaen en vanlig plass man setter seg ned.
Du kjenner ingen herlig følelse, du bare sitter der.
Og gjør ingenting.


Og da blir ingenting bare… kjedelig.

12
Sep 2012
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen

Det er å jobbe for å nå dem

Jeg skal ikke skjule det faktum at jeg sitter å ser på boligannonser. Litt for å drømme meg bort.
Eller kanskje jeg har et underliggende absurd håp om at det plutselig dukker opp en perle, som det verken krever fastjobb eller lån for å skaffe (alle vet jo at fastjobb og lån går hånd i hånd).
Et underliggende absurd håp om at, plutselig midt under annonsersurfinga på finn.no, kommer jeg over en skikkelig perle, som ingen har oppdaget utenom meg - en perle som jeg får råd til med kun egenkapitalen jeg sitter på.

Det hadde vært noe det…
Nei. Jeg sitter likevel å ser på boligannonser – selv om tiden for boligkjøp ikke skjer før om et par år.
Ser på at leiligheter jeg gjerne vil ha forsvinner. Solgt. Borte.
Og drømmer litt om hvordan det vil vært å bo der.
Men først og fremst drømmer jeg om fastjobben.

Drømmejobben for meg? En jobb hvor jeg kan designe og utvikle alle slags typer reklamer, brosjyrer og logoer – ja, til og med hjemmesider. Og kunne ta utdanning ved siden av. For jeg vil studere markedsføring, prosjektledelse og økonomi. Jeg har liksom ingen grenser.
Ja, sånn type arbeidsplass hvor jeg er lærling nå, hvor det ikke sees svart på det å gi permisjon til eksamener. For det er vel der utdanning og jobb krasjer? For ellers er jo jobb, jobb – og fritid er utdanning.
Hadde bare eksamenstidene vært på kvelden, og ikke om morgenen i ukedager – så hadde det aldri krasjet.
Da hadde det mersom gått hånd i hånd – om du tar utdanning på si som er relevant og fletter seg med arbeidsoppgavene.

Rop ut om du finner perlen av en leilighet. Eller om du har en million eller to liggende, som du ikke vet hva du skal med (og dermed finner det mer akseptabel å gi dem bort til meg enn veldedige formål)
Eller om du har en jobb som, ja, lar meg jobbe med utforming av grafiske elementer til web og print – og gir lufterom for utdanning på si.


Nei. Det skal være lov til å drømme og ønske seg ting.

For det morsomste med å ha drømmer og ønsker?
Det er å jobbe for å nå dem.

27
Jul 2012
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen

Glad jeg ikke bruker briller!

Oi. Nei. Jeg har glemt høretelefonene på jobb, tenker jeg på bussen på vei fra jobb.
Kjedelig, tenker jeg så – for da har jeg ikke musikk til vandretur med bikkja.

Ett sekund. To sekund. Tre sekund.
Vent… Hører jeg ikke på musikk akkurat nå?

Ah. Slike dager, ja – de er morsomme.


Når man ordner seg brødskiver til frokost. Det er ferdig påsmurt – så du setter tallerkenen på bordet for å hente drikke. Og når man likevel åpner kjøleskapet, starter man med å ta ut nytt pålegg, for å, ja – lage seg brødskiver.

Eller, når du tror at du har mistet mobilen og bruker hånden til å lete febrilsk i alle lommer og veska.
Også innser du at mobilen ligger plassert i den andre hånda.

Eller, når du faktisk leter etter mobilen for å spille spill, mens du snakker med noen i – tada – mobilen.

Eller når man går bort til kjøleskapet. Åpner døra. Og lurer på hva i huleste gjør man der?

Er glad jeg ikke bruker briller.
For da hadde jeg vel begynt å lete etter brillene mens de var plassert på nesa.

 

27
Jul 2012
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen

B-day!

I går hadde jeg bursdag. I dag har bikkja bursdag.
Hurra hurra.

Altså, jeg har aldri vært noe særlig bursdagsmenneske. Så jeg feirer ikke stort.
Men i går fikk jeg faktisk kake!

I grunn liker jeg ikke bursdager.
Nå er jeg gammel, selv når jeg føler meg somja, en unge.

26
Jul 2012
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen

Ord ord ord

Det går faktisk an å bli glad i Lånekassen. Jeg har lyst til å dra til Tusenfryd. Gleder meg til Rhodos tur. Typen har faktisk holdt ut med meg i seks måneder. Storestoresøss er på besøk. Skal bort i helga. Har snart bursdag. Krysser fingrer for at jeg vinner Lotto i kveld. Har fortsatt fryktelig lyst på leilighet. Og fastjobb. Ønsker i grunn flere timer i døgnet. Har fått pakke i posten.

Ja. Ellers?

18
Jul 2012
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen

Så godt!

Har hatt huset for meg selv og hundefri i helga, da far – sammen med resten av familen – har tatt med seg bikkja mi til Farmor.
Sist jeg fikk huset for meg selv, kom det en ny krabat i huset – uten tillatelse.
Men har ikke slått på stortromma denne gangen.

Ble nok med hunder likevel, da vi besøkte mormor og Bessie – for så å ta turen innom Presthus for å hilse på flokken av hundene.
Fantastisk.

Nei, det har vært en herlig helg.
Opplading av batterier, tur til mormor, trening, avslapping, trening i den rekkefølgen.

Jeg tror at – endelig – så er treningsmotivasjonen min tilbake. Som den var før.
Har savnet den litt – og treningene i denne helga har virkelig gitt mersmak.

Vi får krysse fingrene for at det vedvarer en stund.

I hvert fall fram til ferien som kommer i August.
Jepp – jeg og kjæresten har bestilt oss en ny tur. Denne gang til Rhodos.
Det gledes!

08
Jul 2012
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen

Pause, pus og polaroid!

Supert.
Alle eksamener er bestått – storfornøyd med resultatene!
Nå tar jeg pause fra skolen, før jeg starter igjen. Etter ”ferien”.

Altså. Jeg har ikke noen sommerferie akkurat .
Men planlegger en tur i august/september i stedet.

Har vært hjemme alene denne uka.
Herligst.

Derfor kom det inn en ny krabat i huset.
Tjomis.
 

En oversosial, hyper og kul kattunge.

Dessuten fikk jeg bursdagsgave av kjære JannFr!

Gjett hva?

POLAROID KAMERA!

Herregud så glad jeg ble – og fortsatt er!
Utrolig kult!
Takktakktakktakktakk!

24
Jun 2012
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen

plan a, b, c, d, e, f …

Det er faktisk litt slitsomt å forklare alle at – selv om jeg er lærling – så betyr det ikke automatisk at jeg får fortsette i jobben etterpå. Det skulle gjerne vært sånn.
Og da etterfølger gjerne en av to spørsmål:

”Hvorfor tar de inn lærlinger da?”
”Hvorfor er du lærling da?”

Heldigvis går det gjerne opp et lys for dem på hvorfor jeg gidder å studere ved siden av. For det er det mange som ikke skjønner bæra av – hvorfor jeg studerer, jobber og er fulltidslærling.

Jo – jeg studerer ved siden av – da jeg etter lærlingtiden, mest sannsynlig skal studere videre.

Men hva?

Det frister med økonomi. Og det frister med markedsføring. Eller kanskje jeg skal hoppe langt unna komfortsonen min og starte på noe – som akkurat nå – virker litt utenkelig?

Nei. Det viktigste er vel at jeg starter på noe som jeg virkelig vil.
Jeg har faktisk aldri gjort det så bra på skolen som jeg har gjort det nå – nå som jeg studerer noe jeg har bestemt selv.

Første eksamenskarakter har jeg fått tilbake – og det gikk over all forventning. Ja, for det var karakter på den eksamenen hvor jeg gjorde den episke feilen.
Først skrev jeg rett. Og da tenkte jeg ”Nei, det kan ikke være så enkelt” – og byttet om på navnene! Ikke spør meg hvorfor – for den første forklaringen jeg skrev ned var utfyllende – som til og med forklarte navnene og navnets betydning!
Men neidajeg byttet om. 
Ufattelig ulogisk!

Jeg kan jo i det minste si at – jeg har lært! Akkurat på det området er jeg nå ekspert, for jeg kan ikke glemme!

Nå er jeg på vill vandring etter å finne ut hva som skal skje etter lærlingetiden.

Misforstå meg rett – hadde jeg kunne fortsatt i jobben, hadde jeg gjort det.

Men jeg må legge planene klar.
Skal jeg studere? hva?
Finne annet arbeid? hvor?

 

10
Jun 2012
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen

eksamenen, eksamener, eksamenene

Nei nå.
vil jeg ha eksamenskarakterer.
Hvordan gikk det? Sto jeg?
Strøk jeg? Må jeg gjennom dobbelt så mange eksamener til jul?

Ja – må si det har stressa meg litt. Tanken rundt det å stryke.
Ikke det at jeg tror jeg stryker – men hva om jeg har misforstått oppgavene? Da er vel ikke strykkarakteren så langt rundt hjørnet?
Og om jeg da stryker – da blir jeg stressa – for jeg kan ikke se for meg at jeg kunne ha gjort ting annerledes. Det å kombinere jobb, lærlingtid og skole altså.

om jeg stryker – betyr det bare enda mer lesing på samme emne – pluss flere emner å lese igjennom til jul.
Og det…. Det vil jeg bare ikke.

Nei. Får håpe det gikk bra.
Men nå er jeg noe inni granskauen nysgjerrig på å se karakterene.
Så nå må de komme snart!

05
Jun 2012
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen

Travelt bare

Nei. Jeg har ikke forsvunnet.
Jeg har bare veldig mye å gjøre.

Første eksamen ble overstått i dag.
Det vil si at jeg hopper rett over til ny lesing, til atter en ny eksamen.

Jaja. Kommer nok sterkere tilbake i sommer. Forhåpentligvis.

Ville bare si jeg har det bra.
Travelt, jamen jeg trives med det.

03
May 2012
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen

________ /sett inn en ubeskrivelig (god) følelse her/

Våknet tidlig.
Tidligvakt.
Slitsomt å være klar til å dra, på samme tidspunkt man pleier å våkne i hverdagene.

Også tenker jeg – ”hey, jeg må sjekke om jeg har fått tilbake karakter”

Så jeg drar fram mobilen.

Og da får jeg se dette:

(Ja, screenshot på mobilen. Og ja, jeg spiller wordfued)

Så tenker jeg først at –

”Herregud, sover jeg enda?”

For det kan jo bare være en drøm, det at jeg kjære meg – får to A´er på rad. I samme uke.

Men jeg slår jeg meg selv hardt i trynet.
Jeg sover ikke, jeg ser ikke syner.
Og når jeg innser at det er sant, blir jeg helt sånn:

Hyperglad!

Men så får jeg plutselig smålig panikk.
Shit, nå må jeg jobbe enda hardere, for å fortsette i denne banen.
For det vil jeg. Altså – fortsette i samme bane.

Så hardere jobbing blir det. For jeg liker slike resultater.

Nei. Nå er jeg hyper glad.

På toppen av det hele så er jeg hodestups forelska også.
Og forelskelsen kommer på besøk i kveld.
Og da får jeg bare lyst til å springe ut i snøen og hoppe rundt som en apekatt på speed – bare fordi jeg sprenges innvendig av masse herlige, gode, fantastiske følelser.

Og jeg som alltid bruker å klage.

18
Feb 2012
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen

Bare glad!

”Trives du som lærling?”

Og ja – OM JEG TRIVES!!!

Storkoser meg faktisk om dagene. Liker det.
Det er mye nytt å komme seg igjennom. Man får prøve ut nye tingog det beste med det hele – er at man faktisk får se resultatene av ting man gjør og lager, på nett og i avis.

Jeg utnytter meg muligheten av å spørre mye. Og ekstra.
Enkelte ganger er det bare greit å spille dum – få det inn med t-skje. For da sitter du igjen med følelsen av at du kan det – ut og inn.

I tillegg får man kurs. Og kursbevis.
Greit å ha det på papiret at man faktisk kan noe. Og ikke bare har det i kjeften!

Arbeidsplassen inneholder herlige folk. Jeg slapper av, jeg trives.
Og ja – det skal nevnes at det vises at jeg har tatt meg godt til rette. På pulten min er det rot.
Hjemmekoselig kaller jeg det.

I tillegg til å få mye hjelp med å faktisk skjønne mediegrafiker faget – er de også utrolig behjelpelige med studiene. Er det ledige stunder, kan jeg sette meg ned med skolearbeid.

Og detdet hjelper meg utrolig, ufattelig, ekstremt mye.

I dag, for eksempel – fikk jeg gjort ferdig og levert en innsendingsoppgave.
Og ja – det hjelper meg at jeg får lov til å sitte med studier i arbeidstiden. For ellers ville dagen min ha sett slik ut:
- Arbeid 06-16, hjem 17, ut med bikkja og skole til leggetid.

Nå har jeg dermed fritid (ja, altså – jeg fortjener jo å ta meg en dags pause fra skole, når jeg har gjort ferdig innlevering?) og jeg kan lade opp til ny arbeidsdag på Shell i morgen.
Kanskje trene flesket litt og ta meg en skikkelig godtur ut med bikkja.

For det snør. Jeg elsker snø og termodress.
Kanskje akebrettet blir med ut i dag også!

17
Feb 2012
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen

å – hei!

”Shit du kan ikke ha mye fritid?”
Kanskje ikke. Men jeg gjør jo det jeg vil, og jeg trives med det, så da er det ikke så ille likevel da?

”Du har ikke tid til kjæreste du da?” spør frisøren.
Joda. Har da nettopp fått en herlig kar inn i livet!

Jo, ja – jeg sier ikke at det ikke er slitsomt. At det ikke er tidskrevende.
For jo, det er det.
Har jo ikke engang fått tid til å oppdatere bloggen!

Og til tider er det ganske slitsomt.
Jeg skal være på plass klokken 08-16, mandag til fredag, som lærling.
Jeg skal ta meg av bikkja.
Jeg skal gjerne få tid til trening.
Jeg må gjøre skole.
Og når helgene kommer, er jeg gjerne plassert bak kassa på Shell.

Det er ikke bare det at jeg er skal plassere meg her og der – jeg vil jo gjerne gjøre mitt beste også. Og det er det jeg prøver på.

Jeg var syk tirsdag.
Ja, valentines day. Lå syk. Hjemme. Helt alene.
(okei, egentlig syns jeg valentines day er noe dritt)

Også fikk jeg karakter tilbake fra skole.
Det ble en A.
Og jeg bare:


Okei. Jeg gjorde ikke akkurat det. Jeg var syk. Men innvendig var jeg sånn!
Så jeg må fortsette å få gode karakterer!

Eh, ja…… Vet ikke helt hva poenget med dette blogginnlegget.
Følte jeg måtte oppdatere.
Kanskje skrivelysten kommer snikende tilbake også? 

Skulle kanskje egentlig bare fortelle at jeg har det travelt. Det går i ett sett.
Og det er sjeldent tid til å bare daffe foran dataen.

Men akkurat nå har jeg tid.
Eller – vent, forresten.
Nå begynner Games Of Thrones på tv´n. Så da må jeg stikke.

BLOGGES

?

16
Feb 2012
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen

Herlig

Jeg har liksom ingenting å klage på for tiden.
Uvanlig.

Jeg er fullt opptatt med jobb, skole og hund. Og jeg trives sånn.
Det er godt å ha noe å tenke på. Gjøre. Føle seg produktiv.
Jo, ja – jeg blir jo sliten enkelte dager, med tanke på at jeg skal lære på jobben (jeg er jo lærling), så er bare å presse inn skole, så ofte som mulig, i ledige stunder. I tillegg jobber jeg ekstra i helgene.
Men godt er det. 

Og på toppen av det hele har jeg jo fått en herlig person inn i livet mitt.

Jo– jeg har det ganske godt akkurat nå.
La oss satse på at det varer lenge.

Akkurat nå gru gleder jeg meg til helga. Gleder meg mest. Gruer meg litt.
Skumle saker dette.

26
Jan 2012
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER En søtpotet

Ulogisk, men sant!

Nå skal jeg komme med en helt ulogisk og ufattelig setning.
Hold fast.

Jeg har hatt en fantastisk mandag!

Ja – en fantastisk mandag. Det er faktisk mulig!
Jeg er mer vant til blåmandag, hvor senga nekter deg å stå opp – hvor alt som kan gå galt, går galt. Verre en galt faktisk.
Glemme mobil, glemme lommebok, bussen til jobb bare stopper, er forsinka, man forsover segja, du skjønner tegninga – det er sånn vanlige mandager er.

Men jo, jeg har hatt en herlig mandag.
Gjett hvorfor?

Ja. Dette er grunnen.

17
Jan 2012
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER En søtpotet

lener meg godt tilbake

Jeg har alltid vært litt sånn at jeg tenker to skritt framover.
At jeg gleder meg til ting som skal skje. Planlegger det som skal skje.
Og da tenker man ikke så mye på det som skjer akkurat nå.

Jeg vet ikke hvorfor, eller akkurat hvordan – men nå er det ikke slik lenger.
Og jeg liker det.

Jeg slapper av. Det som kommer, det kommer.

Tenke at det som skjer , det skjer nå. Ikke bekymre seg så mye om hvis eller om det gode slutter.
Eller tenke på når det gode skal starte.
Alt slutter jo en gang uansett. Ja – livet slutter til og med.
Så hva bekymrer man seg egentlig over?

Nei, jeg lener meg tilbake. Nyter det. Stresser ikke.
Er det negativt gidder jeg ikke å tenke at det blir verre. Joda – kanskje det faktisk blir verre, men en gang slutter det også.
Og da er det ikke noe å stresse over?

Har jeg det bra, gidder jeg ikke å tenke at det tar slutt en gang. For ja, det slutter en gang det også.
Da lener jeg meg heller bare ekstra tilbake og nyter øyeblikket ekstra mye.

Så klart, jeg tenker fortsatt to skritt framover. Bare ikke så mye.
Ja, jeg gleder meg fortsatt like mye til å få brukt sparepengene til å kjøpe meg leilighet. Gleder meg til jeg får hund nummer to. For ja, det har jeg planlagt.

Men;
, akkurat , det teller.
Og akkurat nå – lener jeg meg godt tilbake. Nyter det.

12
Jan 2012
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen

Og nå starter det.
Alt sammen. Studier, jobb, hund – ja alt starter.

Nyttårsforsettene bestod av trening, skole og hund.
Jeg har startet på skolen, jeg har startet litt sånn halvveis på treningen og jeg har allerede meldt opp meg og bikkja på agilitykurs.

Så jo, det er det begynner.
Og jeg gleder meg.

Derfor er jeg i et smilende humør for tiden.
Hvem ville ikke ha vært i et smilende humør, når man føler at alt går framover? At ting skjer?
Og det hjelper at jeg har hatt frihelg.
Og at det er søndag.

Søndag betyr postssecret.


Snart kommer jeg med bilder fra Afrika!

08
Jan 2012
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER En søtpotet

Afrika neste!

Bikkja er satt bort. Alt ladet og klart. Jeg har slengt noen filler – nei, unnskyld – klær i en bag og har fått minimalt med søvn den siste uka.
Men nå er det Afrika neste!
Rart blir det – å forsvinne nå, når det er jul.
Men kult blir det.

22
Dec 2011
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER En søtpotet
TAGS

Ups?

Ups.
Jeg fikk lønn i dag.
Og hele den – pluss en del mer – forsvant på bare noen sekunder.

Scjvooop.
Hade bra penger.
Vi sees aldri igjen.

Nå sitter jeg igjen med  julegaver til meg selv.
Ganske dyre også.

Men nå kan jeg ikke klage.
Nå er jeg utstyrt med det fotoutstyret jeg trenger til Afrika.


God jul til meg selv.
Afrika neste!

21
Dec 2011
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen

“Hæ. Å. JAA!”

Oi. Jeg drar snart til Afrika.
Ufattelig.

Jeg er ikke en sånn som gleder meg kjempe mye – hele tiden – før en reise. Faktisk så hender det at jeg til tider glemmer det, helt fram til at noen nevner det.

”Gleder du deg til Afrika?”
”Hæ. Å. JAA!”

Jeg har bestemt meg for at jeg absolutt må – investere i fotoutstyr før jeg drar.
Altså. Jeg kan ikke sitte på safari og angre meg bittert fordi jeg ikke har det jeg vil ha?
Ikke det at jeg har råd til alt det jeg vil ha enda. Det koster – for å si det mildtgrise mye!

Og snart må jeg begynne å pakke også.
Det blir vanskelig. Man skal liksom ha langarmede skjorter og bukser. I 40 plussgrader.

Blir uansett uforglemmelig!

14
Dec 2011
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER En søtpotet

= Supert!

Åjoda. Måtte ha fått en liten hjernerystelse.
Det har vært noen lange dager med hodevondt.
Ja – hodevondt, ikke hodepine.

Vel. Det stopper ikke meg fra å kose meg på julebord.

Godt humør + julebord + lønningsdag = supert!

Hjernerystelse, hjerneskade – poteto, potato – hvem bryr seg?

10
Dec 2011
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen

Klebb Klebb Klebb

Okei. Jeg burda egentlig å stoppet opp å tenkt litt da jeg så bikkja skli foran meg.
Men herregud, det var nysnø. Alt var hvitt. Vinteridyll.
Jeg ante ingen fare der jeg vandret i min egen verden.

KABLÆM. Sier det da. Kanskje ikke kablæm, men mer sånn ”schvopp, dunk”. Om du sier det skikkelig fort. Og med utropstegn bak dunk!

Vel, uansett – jeg løfta beinet for å ta et skritt videre. Man skulle nesten tro at bakken forsvant under beina på meg. Føltes sånn.
Men så gjorde den det ikke likevel, for plutselig fikk rumpa mitt et uhyggelig møte med blankisen. Så skuldrene. Så hodet.

Ja. Hele meg rett ned.

Først blir man slått ut med en slags lammelse. Og en tanke som bare tenker ”Hva i huleste skjedde?”.
Også finner jeg ut at jeg ikke kan ligge der på dødsfella, så jeg reiser meg opp.

”Søren søren søren, jeg har vondt jeg har vondt, søren søren søren, var det noen som så meg, søren søren søren jeg er kvalm”

Vel. Det var mye jeg tenkte samtidig. For det første så kjente jeg ikke hvor vondt det var før jeg reiste meg opp. Og da fant jeg ut at jeg mest sannsynlig hadde slått hodet hardere en antatt, fordi nå gjorde det skikkelig vondt. Og jeg var så kvalm at jeg måtte brekke meg litt.
Og innimellom alt det vonde, så tenker jeg – søren, var det noen som så meg?

Ja, man må alltid se seg rundt etter et fall. Uansett hvor vondt du har.
Bare for å se om noen har sett deg.
Heldigvis ingen denne gangen.
Jeg hadde vel hørt latterkulen om noen hadde sett meg uansett.

Etter sjokket måtte jeg bare le litt, selv om det fortsatt gjorde vondt.
For der, i nysnøen over isen, hadde jeg lagt igjen et perfekt avtrykk av ett stykk Hanne med termodress på.
Skulle ha tatt bilde.

Nei, altså. Nå har jeg sikkert pådratt meg hjernerystelse. Føles sånn.
Så det har vært en rar dag på jobb.

07
Dec 2011
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen
TAGS

,

Mandag, version ++

I går hadde jeg en kjip mandag version ++

Ikke bare startet jeg dagen kjipt.
Ja, for klokka 00:00, stod jeg fortsatt bak kassa på Shell fordi det ikke dukka opp noen nattvakt. Jeg er ikke laget for å stå på jobb til klokka ett, misse siste bussen, bli stressanår jeg skal opp tidlig dagen etter.

Vel, etter en natt med minimal søvn – hvor jeg faktisk klarte å åle meg ut av senga for å ta fatt på dagen som lærling – fant jeg ingenting å spise til frokost.
Likegreit, måtte uansett skynde meg til bussen.
Og hva gjør bussen? Den stopper. Totalt stopp.
Flott. Komme for seint til jobb.
Alt jeg kan si er at dagen ble bare verre.

MEN – ett lyspunkt hadde dagen.

Gjett hva jeg fikk i posten?!
ADVENTSKALENDER!

Da ble jeg en smule – nei – veldig glad.
For ikke bare var det en sjokoladekalender – for gud, jeg elsker sjokolade – men det var sånn skikkelig sjokoladekalender.
Kinderegg adventskalender (til kinderegget shøl!)

Små barn, store gleder.
Enda større barn, enda større gleder sier jeg.

Takk!

Planen var egentlig å bruke tiden etter jobb til å ta igjen tapt søvn etter natta.
Ja – vet – det er en dårlig plan, siden det ødelegger hele døgnrytmen.
MEN – jeg er verdens – og når jeg sier verdens så overdriver jeg ikke heller! – sureste og mest irritable person når jeg er trøtt.

Men så kommer Marius på besøk.
Jeg forteller han hvordan tilstanden min er – for ja, han vet at jeg er verdens mest irritable person når jeg er trøtt. Han fikk gjennomgå en del da vi var sammen – for å si det mildt. Tror han en gang sa at det kan virke som om jeg er besatt av en demon.
Men likevel kommer han, risikerer liv og lemmer for å holde meg våken.

Så fikk jeg sett ”Rise of the planet of the Apes”. Jeg likte den.
Det jo bare fortelle hvor trøtt jeg var?!

06
Dec 2011
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER En søtpotet

Derfor blir det bare en kampfisk.

Godt humør:

  • Det å sovne uten å sette på alarm.
  • Det å våkne til snø.
  • Det å gå langtur med bikkja
  • Det å ha på seg termodressen
  • Det å finne noe i postkassa. Til meg!

Hvis vi ser bort fra at posten er teit (ikke bare litt teit, men kjempe teit), lørdagskvelden var ganske.. kjip (ikke helt kjip da) – og bikkja egentlig fortsatt er litt dust. Så har det vært en fin helg.

Og jeg må kanskje se litt bort i fra det faktum at jeg skal på jobb i kveld også.
Skulle gjerne bare ha daffa videre.
For ja, jeg og senga er og forblir bestevenner når det er kaldt ute.

Dessuten har jeg funnet ut at jeg skal kjøpe meg kampfisk. Egentlig har jeg mest lyst til å gjøre om hele rommet til søstersen – som har flyttet ut – til et digert akvarium som jeg kan svømme i. Men det går ikke.
Derfor blir det bare en kampfisk.

04
Dec 2011
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen

Jaaaaaaaaaaaaaaaaa!

Jaaaaaaaaaaaaaa. SNØ!
Endelig har jeg en god unnskyldning for å vandre rundt i termodress.
Ja, for jeg må helt ærlig innrømme at den digre kjeledressen er så behagelig å gå med – at jeg gjerne skulla ha vandra rundt i den hele året.
Hadde kanskje blitt litt varmt i lengden.
Men shit au.

Kanskje julestemninga får sitt inntog også. Selv om jeg skal feire jul i Afrika.
Jeg har enda ikke rota meg til å kjøpe adventskalender! Det er jo egentlig et must, men det faller meg aldri inn å gjøre det når jeg først vandrer på butikken.
Jeg har til og med ikke smakt på julebrus – selv om det er desember.
Ja, jeg vetsjokkerende! Men det tyder egentlig bare på at julestemninga ikke er helt på plass.

Men det er en ting jeg tenker på – og det er ønskelista til jul.
Selv om jeg egentlig vet at ønskelista til jul ikke er en liste over ting jeg får i gaver.
Det blir vel mer en ”ting-jeg-ønsker-men-må-kjøpe-meg-selv”-liste.
Men det er obligatorisk å skrive en slik liste likevel!

Øverst på lista er den tingen som står fast – både til bursdag og jul – den lille tingen jeg aldri får nok av.
Åjoda, du tenker helt rett – flaxlodd!
Jeg er rett og slett forelska i flaxlodd. Selv om jeg aldri vinner noe.

Nummer to på lista er Playstation 3. Egentlig er det ganske rart at jeg ikke har skaffet meg det enda. For jeg vil så gjerne spille battlefield 3 og Modern Warfare 3.
Men jeg har lovt meg selv at når “The Last Guardian” kommer ut (som egentlig skulle komme nå til jul, men som har blitt utsatt) – skal jeg regelrett løpe rett til butikken – og kjøpe både spillet og spillkonsollen.
Da sier jeg hade det bra liv. Hallo tv-spill.

Nummer tre på lista er… vel, jeg ønsker meg egentlig ikke noe mer?
Jo, kanskje en sponsor som kan sponse studiene jeg vil ta i tillegg til det å være lærling? Jeg trenger mest en sponsor, så jeg kan fortsette å spare pengene til leilighet.
For ja – leilighet har jeg jo også lyst på. Men det kan jeg vel ikke sette på ønskelista til jul?

Men igjen, lista er jo mer en sånn en ”ting-jeg-ønsker-men-må-kjøpe-meg-selv”-liste, men leilighet – det er jo ikke helt aktuelt enda…

Vel. God adventstid folkens!

02
Dec 2011
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER 2 Poteter

Takk for F***

Jeg passer på at du har det bra til enhver tid.
I hvert fall at du har det så bra som du kan ha det.
Jeg har gått gjennom snø og regn, bare for din skyld.
Og ikke minst plukka opp dritten etter deg. Gang etter gang.
Men det hindrer deg fortsatt ikke fra å være en idiot mot meg.

Ja. Bikkja og jeg er ikke venner for tiden.
Altså, jeg prøver så godt jeg kan – men han bare ignorerer meg.
Når jeg kommer inn gjennom døra – kommer han springende med logrende hale rundt hjørnet. Så ser han det er meg. Bråstopper. Gir et par siste vift med halen, før han vandrer likegyldig bort.
Når pappa kommer gjennom føra – får han det velkomsten jeg brukte å få. Da kommer han springende med logrende hale rundt hjørnet, hopper opp og rundt seg selv tusen ganger, før han bestemmer seg for å springe huset rundt for å hente en leke så de kan leke sammen.

Så takk. Jeg får fortsatt gjennom snø og regn for din skyld. Jeg plukker fortsatt opp dritten etter deg.
Men overlegen. Det er du fortsatt.

Får håpe det gir seg snart.

01
Dec 2011
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen

Hoppe i det?

Jeg må innrømme at jeg ble så tatt på senga at jeg nesten sa ja.
Og jeg må innrømme at jeg sikkert var like rød i trynet som den lekre shell-skjorta.
”Hæ.. ehh… ka?” Sier jeg.
Sakte. Er det en kødd? Nei. Jo. Kanskje. Nei – det er ikke en kødd.  Til slutt får jeg mumla fram et sakte neeeeeeei. Muligens et nei med spørsmålstegn bak – for jeg vet ikke helt hva som foregikk i hodet mitt.

Men det er ikke hver dag man blir bedt ut på date.  Tatt på senga. I fullt dagslys. På jobb.
Det skjer jo på kveldstider, eller natterstider, når folk er – tja, ikke edru – og har fått på seg ølbrillene.

For eksempel når folk skal kjøpe seg røyk og jeg – som den flinke medarbeideren jeg er – spør om de trenger lighter. ”Kan ikke du tenne meg da?
Usaklig.
Jeg får lyst til å klaske panna i kassaapparatet.

Men tilbake til det med å bli bedt ut på date.
I fullt dagslys. Av en edru person. Som mener det. Hadde det ikke vært fordi hun var jente hadde jeg sagt ja.

Fordi jeg liker motet. Rett ut.
Kanskje jeg bare skulle ha hoppa ut i det å sagt ja. Gratis middag og kino kanskje?

 

30
Nov 2011
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen
TAGS

, ,

Har du noen gang….

Har du noen gang vært så trøttfått så lite søvnat det føles ut som om man ikke er til stede?
Altså, man er jo til stede. Men alt føles litt utenomjordisk.
Alt man sier, tenker og gjør går liksom i sakte film. Og etter man har tenkt ferdig tanken, sagt ordene man skulle si – så bare flyver de bort.
Svooosj. Lydløst inn i bomull. 

Og du husker liksom ingenting. Du kunne like gjerne ikke ha vært der.

Ja. Endelig kan jeg påstå at døgnrytmen er nogenlunde på plass.
Egentlig ganske greit – for jeg er, og forblir, verdens mest gretne person når jeg er trøtt.

Og det aller verste – når man vandrer rundt som en søvnløs Zombie?
Det er det faktum at når døgnrytmen er tilbake, når trøttheta har forlatt kroppenblir jeg snurt.
Snurt fordi jeg føler at jeg har mistet noen dager. Snurt fordi jeg ikke fikk gjort spesielt. Snurt fordi det er timer og minutter jeg gjerne vil ha tilbake – når jeg befinner meg i en normal tilstand.

Så ja – det er en ganske kjip følelse for meg, det å vandre rundt hvileløst.
Jeg blir så rastlaus etterpå.
Siden jeg gjerne liker at mange ting skjer samtidig – og gjerne ganske kjapt – sitter jeg igjen med en gnagende kriblende følelse etterpå.
Ja – gnagende. Ikke en godkriblende følelse. Bare en gnagende følelse over at jeg burde ha gjort så mye mer hittil.

 

Nei. Må ut med Bikkjekrek. Og trene bort litt energi.

16
Nov 2011
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen

God helg

Jeg kan gledelig meddele at den stygge rosa mobilen, den som lever sitt eget liv og aldri har fungert ordentlig – er byttet ut.
Jeg trenger mobilen gjennom jobben som lærling. Det er derfor jeg fikk den.
Det er sannelig på tide.

Jeg kan meddele at jeg har fått skikkelig mersmak når det gjelder hest. En tur til Leangen mandag og en tur til Gjølme gård på tirsdag, gjorde at jeg virkelig fikk føle hvor mye jeg savner hest. Det er noe med det – det å være i stallen og slappe av med disse havremopedene. Ikke det at alle forstår det. Og det skjønner jeg.

Jeg kan meddele at akkurat nå er jeg sånn passe kaputtskutt. Egentlig skulle jeg, i går – ha vært på jobb fra 08-16, så 17-22:30. Men det ble nattvakt i stedet.
Må jo nevne at Papps var ganske snill i går. Som bestilte pizza og tok seg av bikkjekrek, så jeg kunne komme hjem fra jobb, spise mat – for så å sove.
Jeg sovna faktisk. Drømte noe rart. Og var akkurat passe uthvilt da jeg startet på jobb.
Ikke det at det hjalp så mye når klokka begynte å nærme seg 03:00 på natta.

Nei. Selv ikke en lang dusj og mat har fått meg helt tilbake til tipp topp stand. Jeg har det med å ødelegge døgnrytmen etter nattevakt, uansett hvor mye jeg prøver å rette det opp.
Håper i det minste at jeg har kommet litt på rett spor. Skal jo tross alt på tidligvakt igjen i morgen.

GOD HELG!

12
Nov 2011
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER En søtpotet

Han ligner egentlig på en bolle

Vet du hva som er nytt nå?
Det er installert et web cam ute i gangen. For å sjekke bikkja når han er hjemme alene.
Det snedige med dette er at jeg får mail hver gang det rører på seg – og et lite videoklipp.

Det er egentlig litt trist å se på.
At han hopper opp og ned. Ser seg rundt. Puster tungt. Legger seg ned. Snur seg. Snur seg tilbake. Ser opp. Puster oppgitt. Legger seg ned. Hopper ned. Hopper opp igjen. Legger seg. Snur seg. Snur seg tilbake.

Men det er greit å ha noe å gjøre når det er rolig på jobb.
Selv om det ikke er så alt for spennende å se på!

 

 

Forresten;

GOD ALLEHELGENSAFTEN

 … om du feirer det.

31
Oct 2011
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER 3 Poteter

Bare kom, bare prøv deg!

Klokka er 09:00
Problemet mitt akkurat nå
, er at dagen derpå har ikke startet enda.
Jo, okei. Formen er ikke 100 %.
Jeg kan liksom ikke sette i gang å løpe en maraton akkurat nå. Eller i det hele tatt gjøre noen fysiske anstrengelser som går utover det å labbe bortover gulvet, eller drikke vann.

Problemet er – at jeg vet at dagen derpå starter snart.
Derfor, når jeg troppa inn døra – dro jeg rett til kjøkkenet og utrusta meg med en tropisk nektar – før jeg plasserte meg i senga.

Jeg har store planer om å være inne i dag.
Og bakrus – bare kom, bare prøv deg.
Jeg har tropisk nektar!

 

Lurer på om jeg husker å ha posta dette når jeg våkner. Blir morsomt å se.

23
Oct 2011
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen

1. 2. 3.

Dagen i dag – fram til i nå, kort oppsummert:


Kursdag. Sove lengere om morgenen, kommer tidligere hjem. Ja, kortere dager.
Kommer hjem, lager meg vaffler, slapper av med bikkja. Bikkja sovner, drømmer, springer i søvne. Derfor bestemmer jeg meg for å ta ham med på en lang god tur. Det er varmt ute, ingen bitende vind. God musikk. Godt humør. Turen ender hos postkontoret. Jeg henter 3 pakker. Jeg elsker pakker. Selv om det er jeg som har bestilt sakene – og vet hva som er i dem – er jeg fortsatt som en liten unge.
Hjem. Pakke opp pakkene. Få enda bedre humør. Spise mat.
Og nå sitter jeg her.

Før jeg stikker på trening.

17
Oct 2011
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen

Ikke mellomting!

Jeg elsker vinteren – men hater overgangen mellom lange lyse dager, til mørke korte dager.

Jeg blir døsig, slapp – og senga frister bare mer og mer om morgenen.

Ja, senga har det med å være best om morgenen. Uansett årstid.
Men det er noe helt spesielt når det begynner å bli kaldt ute.
For når du ligger der, trygt plassert under dyna – det er mykt, herlig og varmt – så frister det ikke akkurat å hive dyna av seg og møte kulda som har satt seg i rommet i løpet av natta!
Og det hjelper heller ikke at man alltid er trøtt om morgenen.

Ja – senga har virkelig gjort sitt for å holde meg nede.
De siste to ukene har jeg stått opp et kvarter før bussen til jobb drar.
Og vanligvis er jeg oppe 2 timer før og svirrer rundt.

Dessuten er det så sinnsykt vanskelig å få på seg nok med klær.
Du ser ut, ser sol, tenker varmegrader.
Og når man da først vandrer ut, tar vinden tak, biter seg fast i huden og rutsjer kaldt nedover ryggen. Og etterlater meg frossen dagen ut.

Og det blir glatt. Senest i dag holdt jeg på å skli på en liten dam.
Det er så typisk meg det. At jeg går på trynet. Og det skjer foran en haug med folk!

Nei, gi meg vinter.
Gi meg sommer.
Ikke noe mellomting!

14
Oct 2011
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER En søtpotet
TAGS

,

Søte lille snille

Jeg blir stadig overraska over hvor fort tida går.
Derfor er jeg så dårlig til å oppdatere.
Sjvuup, sier det – og plutselig er uka forbi.

Det har til og med skjedd så mye at jeg ikke husker alt engang.
Men en ting må nevnes:

Polkadot

Kjære søte lille snille – fikk sovne stille inne.


Ja, den søte, lille uskyldige dotten var blitt så gammel. Så vi dro til dyrlegen.
Ikke morsomt. Har liksom aldri vært noe når andre hamstere har dødd. De har vært i live ene dagen – død den neste. Intet problem.
Du gidder ikke engang å tenke på det. 

Så kommer Polkadot –  den ellers så livlige krabaten, som bokstavelig visner foran øynene dine.
Det vanskeligste med det hele er at jeg måtte bestemme. At jeg bestemmer at – nå skal du dø lille venn.
Men det er et godt valg. Hun var så kjempesøt der hu sovna stille inne, trygt plassert i hånda mi. Så fredelig.

Men gud, så rolig det er på rommet mitt nå.

11
Oct 2011
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER 3 Poteter

Minidvale. Nå!

Jeg kjenner at nå trenger kroppen min en minidvale.

Dagen i går var i overkant lang.
Eller. Der jeg jobber som lærling – gikk tiden overraskende fort. Sjchvoop liksom.

Problemet var at jeg bare fikk ett kvarter pause i går.

Ja. 15 minutters pause.
Det vil si 15 minutter bort fra jobb.
Bare 15 minutter pause mellom 08:00 – 23:30.

De 15 minuttene foregikk da jeg vandret fra den ene jobben til den andre.

Men – i går gikk det fint. Intet problem med en lang arbeidsdag.

I dag derimot – er en sånn dag man bare vil legge seg ned å dø.
I dag er en sånn dag der jeg våkner og senga er fast bestemt på å holde meg nede. Og jeg må kjempe en hard kamp for å komme meg opp, allerede før frokost.
I dag er en sånn dag der jeg registrerer ting 30 sekunder på etterskudd. Og det gjelder bare registrering av at noen snakker til meg. Poenget eller de faktiske ordene de sier, registrerer jeg ikke før 2 – 3 timer senere.
I dag er en sånn dag hvor jeg bare svirrer rundt, sier rare ting – fordi jeg ikke klarer å tenke – og kunne klart  det å sovne stående (med glans).

I dag er en sånn dag jeg skal ta en minidvale.
Og det skjer….. nå.

30
Sep 2011
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen

“Jente (20) påkjørt av trikken”

Jeg er en sånn person som er avhengig av å gå tur med bikkja.
Mye fordi jeg liker det, men mest fordi det er da jeg hører på musikk.
Og musikk trenger jeg.

I dag fikk jeg et lite støkk i meg.

Etter å ha tvingt bikkja ut – ja, tvungen tur, da han ikke er så glad i regnet (pysehund) – og satt musikken på ørene, var jeg klar til å vandre rundt i min egen verden.
Du vet – musikk på, verden av.

Ikke det at turen i dag var så veldig interessant – bare den vanlige turen rundt nabolaget.
Men det å nesten bli påkjørt av trikkendet skjer ikke akkurat hver dag.

Nå skal det sies at jeg har ofte undret meg over at folk har klart å bli påkjørt av trikken – den kjører jo bare på et spor.
Og da skal jo være lett å se når den kommer?
Og det skal sies at jeg lo – nei, flira rått – da mamma klarte å kollidere bilen med trikken. Men det er en annen historie.

Nei, altså – jeg vandret jo der da, i min egen verden. Med musikk på ørene og bikkja svinsende rundt beina.
I grunn har alltid fundert på hvor spennende bikkjekrek må ha det med alle luktene sine. Han finner jo konstant ting han må sette nesa i – på død og liv. Det hender jo ofte at jeg må drasse med ham videre, der han ligger på magen med alle fire beina klamrende fast til bakken. Det er litt av et syn skal jeg si deg.

Men – tilbake til historien. Jeg, vandrende i min egen verden – med musikk på ørene og hetta over hodet, som beskyttelse mot regnet.
Da jeg kommer til det å krysse skinnene på turen, ser jeg at bikkjekrek hopper til siden.
Vanligvis registrerer jeg alt det han gjør. Det går på auto. Det er jeg nødt til, for ofte bråstopper han rett foran meg, uten forvarsel, for å sette nesa i en ny godlukt.
Men, langt inne i tankeland vandrer jeg bare videre. Så ser jeg noe lyst.

Lyst, hæ, lys? Lys, her? Lys fra lykter? Billykter? Hæ, bil her?
Oi Shii… trikken!

Tankegangen er ikke akkurat rask når du glir fra drømmeland til virkelighet.
Men heldigvis rask nok til at jeg fikk tatt et skritt tilbake og kjenne trikken gli forbi nesa.

Nå skal det også sies at trikken kjørte ikke fort heller. Det var ikke så dramatisk – fordi den hadde nettopp gjort en stopp og begynt å kjøre.
Men herregud for et støkk det var.

Du vet, noe lignende den varme følelsen i kroppen når man holder på å falle.
Selv om man ikke faller, er det nesten som om kroppen tar deg med gjennom hele fallet.
Og du kjenner fallet, som den varme kriblende følelsen.

Jeg stod der lenge etterpå. Skjønte ikke hvordan jeg ikke hadde registrert at trikken kom. Som sagt – den hadde jo gjort en stopp.
Det vil si at jeg har vandret forbi hele trikken.
Ikke registrert bevegelsen av folk som kom gående ut av trikken, eller sett lysforandringen fra frontlyktene på trikken.
For å ikke nevne; jeg hadde ikke sett den svære trikken – overhodet. 

Og jeg kunne se for meg en overskrift i avisa:  ”Jente (20) påkjørt av trikken”. Og forklaringen på hvordan ei som hadde hørt musikk og “ikke registrert trikken hun gikk forbi”.

Jeg hadde i hvert fall lest artikkelen – og tenkt: hvordan er det muuuulig å bli påkjørt av trikken?
Antageligvis hadde jeg nok humra for meg selv og tenkt at det var en smule komisk.

Nei. Jeg må høre etter bikkja.
Han kan være smart noen ganger.
Han fikk i hvert fall lov til å snuse ferdig alle godluktene på resten av turen.

28
Sep 2011
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER 5 Poteter