Ond latter

Fornøyd.
Ja – jeg er ganske fornøyd faktisk.

Innsendinga ser god ut. Jeg har småpirka her og der.
Sett over websidene og lest igjennom besvarelsen mer enn to ganger.
Joda. Alt ser bra ut.

Skal jeg levere? Nei, jeg tar dem med hjem.
Bare for å se over en aller siste gang. Ikke det at det er nødvendig. 

Smart Hanne. Smart!
Smart i det sekundet du finner ut at det å overføre fra jobbmaskinen til minnepinne – gjorde at hele besvarelsen – som egentlig kunne blitt levert med en gangbare forsvant.

Pooooohf.
Bortevekke.

Ikke engang IT-mannen på jobb fant fram noe.

Nå hører jeg uflaksen flire ondt i bakhuet.
”Haha, du må begynne alt på nytt igjen!”

Og det er akkurat det jeg skal starte med nå…

23
Feb 2012
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen

jeg er redd for stillhet

”Hva har du fobi mot?”

Jo. Nå skal du høre:

  • Føtter. Eller tær.
    Jeg vet ikke hvorfor. Men jeg hater tær og føtter. Og lyden av nakne føtter som springer over parkett.
Barneføtter er en annen sak. De er liksom så små og søte…
  • Jeg har telefonskrekk.
    Men det rare er at i jobbsammenheng går det greit. Men når det ringer ukjent nummer til ”meg” – og ikke ”jobbhanne” – så freaker jeg ut.
  • Jeg er veldig – veldig – sjenert.
    Og hater dermed å snakke foran flere personer.
    Har du meg på tomannshånd derimot, sier jeg omtrent hva som helst (om du kjenner meg eller ikke)
    Det er derfor enkelte blir så sjokkert når de plutselig oppdager at jeg er sjenert.
    Men jeg er likevel ikke redd for å si hva jeg mener og tenker. Av og til plopper det bare ut – om det kommer ut feil eller ikke. Derfor kan jeg virke veldig overlegen.
    Plutselig skal hu stille bæra plutselig buse ut med noe, liksom?
  • Jeg hater edderkopper.
    Små, ekle edderkopper. Fordi de er så uberegnelige.
    Plutselig bare er de der. Og plutselig forsvinner de.
    Plutselig krabler de forsiktig bortover. Og plutselig bare spurter de (gjerne i retning mot meg)
    Jo – jeg hater slike små edderkopper fordi de er så uberegnelige.
    Men tarantellaer syns jeg er fine.
.
  • Jeg er også livredd for stillhet.
    Altså, jeg trenger lyd rundt meg til enhver tid – også når jeg skal sove.
    Ellers blir jeg fanget inn i mitt eget tankesurr.
    Og det er ikke alltid like morsomt.

21
Feb 2012
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER En søtpotet

Følg hodet mitt for svarte!

Hva er det med klokka å snegle seg framover, at sekunder blir til timer – når formen er helt på bånn?
Trodde helt ærlig at jeg ikke skulle klare å komme meg igjennom dagen i dag.
Når det føltes ut som om det hadde gått en evighet, hadde minuttviseren bare hoppet et steg fram.

Og hva er greia med at kroppen min absolutt ikke følger hodet mitt?
Syk kan jeg bli de dagene jeg har oppladingsdager. Ja – du vet, dager man tilbringer i senga med noe godt å spise – bare se tv-serier og filmer dagen lang – uten å tenke på noe eller noen.
Og kanskje game litt spill?

Ikke bare har dette vært tidenes mest uutholdelige dag, men nå sitter jeg attpåtil hjemmehelt alene – i, mildt sagt, elendig form.
Til og med Bikkjekrek har fordufta. Eller, ikke fordufta, men blitt med far på utflukt.
Så ja, helt alene, i elendig form.

Er ikke det bare toppers å tilbringe en fredagskveld sånn som dette?
Ikke akkurat.

04
Nov 2011
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen
TAGS

:(

Dagen i dag:

God natt!

19
Oct 2011
SKRIBENT Hanne
KATEGORI:

Utriveligheter

KOMMENTARER 3 Poteter

Ikke mellomting!

Jeg elsker vinteren – men hater overgangen mellom lange lyse dager, til mørke korte dager.

Jeg blir døsig, slapp – og senga frister bare mer og mer om morgenen.

Ja, senga har det med å være best om morgenen. Uansett årstid.
Men det er noe helt spesielt når det begynner å bli kaldt ute.
For når du ligger der, trygt plassert under dyna – det er mykt, herlig og varmt – så frister det ikke akkurat å hive dyna av seg og møte kulda som har satt seg i rommet i løpet av natta!
Og det hjelper heller ikke at man alltid er trøtt om morgenen.

Ja – senga har virkelig gjort sitt for å holde meg nede.
De siste to ukene har jeg stått opp et kvarter før bussen til jobb drar.
Og vanligvis er jeg oppe 2 timer før og svirrer rundt.

Dessuten er det så sinnsykt vanskelig å få på seg nok med klær.
Du ser ut, ser sol, tenker varmegrader.
Og når man da først vandrer ut, tar vinden tak, biter seg fast i huden og rutsjer kaldt nedover ryggen. Og etterlater meg frossen dagen ut.

Og det blir glatt. Senest i dag holdt jeg på å skli på en liten dam.
Det er så typisk meg det. At jeg går på trynet. Og det skjer foran en haug med folk!

Nei, gi meg vinter.
Gi meg sommer.
Ikke noe mellomting!

14
Oct 2011
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER En søtpotet
TAGS

,

Søte lille snille

Jeg blir stadig overraska over hvor fort tida går.
Derfor er jeg så dårlig til å oppdatere.
Sjvuup, sier det – og plutselig er uka forbi.

Det har til og med skjedd så mye at jeg ikke husker alt engang.
Men en ting må nevnes:

Polkadot

Kjære søte lille snille – fikk sovne stille inne.


Ja, den søte, lille uskyldige dotten var blitt så gammel. Så vi dro til dyrlegen.
Ikke morsomt. Har liksom aldri vært noe når andre hamstere har dødd. De har vært i live ene dagen – død den neste. Intet problem.
Du gidder ikke engang å tenke på det. 

Så kommer Polkadot –  den ellers så livlige krabaten, som bokstavelig visner foran øynene dine.
Det vanskeligste med det hele er at jeg måtte bestemme. At jeg bestemmer at – nå skal du dø lille venn.
Men det er et godt valg. Hun var så kjempesøt der hu sovna stille inne, trygt plassert i hånda mi. Så fredelig.

Men gud, så rolig det er på rommet mitt nå.

11
Oct 2011
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER 3 Poteter