Det å si at jeg roter, er strengt tatt en underdrivelse.
Jeg er verst.
Ting har en tendens til å bare… forsvinne. Selv ting jeg bruker der og da.
Ja, alle som har vært med meg, vet at jeg plutselig kan begynne å lete febrilsk etter mobilen – som så fint lå i hånda mi – 2 sekunder før.
Jeg roter faktisk så mye, at det virker som om enkelte ting tar beina fatt og rømmer fra det skandaløse rommet mitt.
For det å finne dem – det er helt umulig…
Jeg savner faktisk en del ting – akkurat nå savner jeg noen objektiver til kameraet.
Så, om du har sett et par objektiv springende i panikk bort fra mitt hus – vennligst ta kontakt!
Vær oppmerksom på at de kan være skrekkslagen etter traumene påført av alt rotet - så vennligst ro dem ned før du nærmer deg. Fortell dem gjerne at jeg skal ta bedre vare på dem heretter – og at jeg ikke vil miste dem i alt rotet igjen.
Kan dessverre ikke garantere at det generelle store rothuet mitt blir bedre.
Heller ikke det faktum at jeg klarer å miste ting på de rareste plassene.
Men for dere, kjære objektiv, skal jeg gjøre et unntak.
Vennligst kom tilbake. Jeg savner dere.