Det er å jobbe for å nå dem

Jeg skal ikke skjule det faktum at jeg sitter å ser på boligannonser. Litt for å drømme meg bort.
Eller kanskje jeg har et underliggende absurd håp om at det plutselig dukker opp en perle, som det verken krever fastjobb eller lån for å skaffe (alle vet jo at fastjobb og lån går hånd i hånd).
Et underliggende absurd håp om at, plutselig midt under annonsersurfinga på finn.no, kommer jeg over en skikkelig perle, som ingen har oppdaget utenom meg - en perle som jeg får råd til med kun egenkapitalen jeg sitter på.

Det hadde vært noe det…
Nei. Jeg sitter likevel å ser på boligannonser – selv om tiden for boligkjøp ikke skjer før om et par år.
Ser på at leiligheter jeg gjerne vil ha forsvinner. Solgt. Borte.
Og drømmer litt om hvordan det vil vært å bo der.
Men først og fremst drømmer jeg om fastjobben.

Drømmejobben for meg? En jobb hvor jeg kan designe og utvikle alle slags typer reklamer, brosjyrer og logoer – ja, til og med hjemmesider. Og kunne ta utdanning ved siden av. For jeg vil studere markedsføring, prosjektledelse og økonomi. Jeg har liksom ingen grenser.
Ja, sånn type arbeidsplass hvor jeg er lærling nå, hvor det ikke sees svart på det å gi permisjon til eksamener. For det er vel der utdanning og jobb krasjer? For ellers er jo jobb, jobb – og fritid er utdanning.
Hadde bare eksamenstidene vært på kvelden, og ikke om morgenen i ukedager – så hadde det aldri krasjet.
Da hadde det mersom gått hånd i hånd – om du tar utdanning på si som er relevant og fletter seg med arbeidsoppgavene.

Rop ut om du finner perlen av en leilighet. Eller om du har en million eller to liggende, som du ikke vet hva du skal med (og dermed finner det mer akseptabel å gi dem bort til meg enn veldedige formål)
Eller om du har en jobb som, ja, lar meg jobbe med utforming av grafiske elementer til web og print – og gir lufterom for utdanning på si.


Nei. Det skal være lov til å drømme og ønske seg ting.

For det morsomste med å ha drømmer og ønsker?
Det er å jobbe for å nå dem.

27
Jul 2012
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen

Bli med i potetåkeren