Portabel gjennomlysnings apparat

Jeg har funnet ut en ting.
Jeg liker faktisk asp.net programmering.

Men er bombesikker på at jeg ikke liker eksamen.

Egentlig ganske stressa før eksamen.
”Er det virkelig meningen at jeg skal huske alt dette?”
”Bare skrive med penn og papir, ingen data, ingen hjelpemidler?”
”Hvor mye krever det at jeg skal skrive ned? ALT av kodene i oppgavene?!”

Altså. Det er stor – en jækla stor – forskjell å gjøre ting på data, i forhold til å skrive på penn og papir.

På dataskjermen ser jeg hva som ser riktig ut.
Om det skal være . eller , – ; eller :.
Punktum eller komma. Semikolon eller kolon.

Jeg ser hvor ( skal plasseres i stedet for {.
Altsåhvor parentes skal plasseres i stedet for sløyfeparentes

Ja. Det er mye som faller på plass, bare man ser tegnene på en dataskjerm.
Det blir noe helt annet å skrive for hånd.
For å ikke snakke om sløyfeparentesene mine – som alltid ender med litt flere sløyfer enn nødvendig.

Riktignok – jeg har funnet ut at jeg liker asp.net programmering etter eksamenslesinga.
Noe godt har kommet ut av lesinga.
Selv om en del av meg har mest lyst til å døyve nerdefaktorene å si det motsatte.

Men jeg har også funnet ut at jeg hater eksamen.
Tror faktisk ikke dette vil gå. Selv om jeg kanskje forstår.

Av og til skulle jeg ønske eksamen bestod av gjennomlysning av hjernen.
Altså – et slags portabel apparat man setter mot hjernen – den gjennomlyser hva du egentlig kan, og setter karakter ut i fra det.

For tro meg – i morgen på eksamen – vil ikke hjernen min jobbe med meg.
Den vil jobbe i mot meg.

Forandre på ting – som i utgangspunktet var rett.
Ja – alle har opplevd det.
”Okei, ferdig med oppgaven”, tenker du.
”Neeei. Det der var for enkelt”, svarer hjernen. “Svaret kan ikke være så enkelt. Det er jo eksamen”
”Okei”
Kaster bort arket, tar opp et nytt.
Skribler ned noe.
”Dette kan da umulig være rett?”, Spør du deg selv
”Jojo, ser da mye mer komplisert ut dette. Så dette må du levere”, svarer hjernen da kjapt.

Joda. Det var det første svaret som egentlig var rett. Og ikke bare sløste du tid med å ”løse” oppgaven på nyttfor så å få dårligere tid på andre oppgaver – men du får det også slengt i trynet etterpå hvor teit hjernen din faktisk er. Og alt du klarer å tenke er “Hvordan i huleste kom jeg fram til at det andre svaret var rett?!! Det står jo bare tull der”

Derfor, for framtiden – er jeg for dette portable apparatet som gjennomlyser hjernen for kunnskaper du faktisk sitter med.
Og ikke kunnskaper som skribles ned i all nervøsitet på en eksamen.

Inntil da;
Ønsk meg lykke til i morgen.
Jeg trenger det mer enn mest akkurat nå.

27
Nov 2012
SKRIBENT Hanne
KATEGORI:

Tanketull

KOMMENTARER Ingen

Bli med i potetåkeren