Derfor blir det bare en kampfisk.

Godt humør:

  • Det å sovne uten å sette på alarm.
  • Det å våkne til snø.
  • Det å gå langtur med bikkja
  • Det å ha på seg termodressen
  • Det å finne noe i postkassa. Til meg!

Hvis vi ser bort fra at posten er teit (ikke bare litt teit, men kjempe teit), lørdagskvelden var ganske.. kjip (ikke helt kjip da) – og bikkja egentlig fortsatt er litt dust. Så har det vært en fin helg.

Og jeg må kanskje se litt bort i fra det faktum at jeg skal på jobb i kveld også.
Skulle gjerne bare ha daffa videre.
For ja, jeg og senga er og forblir bestevenner når det er kaldt ute.

Dessuten har jeg funnet ut at jeg skal kjøpe meg kampfisk. Egentlig har jeg mest lyst til å gjøre om hele rommet til søstersen – som har flyttet ut – til et digert akvarium som jeg kan svømme i. Men det går ikke.
Derfor blir det bare en kampfisk.

04
Dec 2011
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen

Takk for F***

Jeg passer på at du har det bra til enhver tid.
I hvert fall at du har det så bra som du kan ha det.
Jeg har gått gjennom snø og regn, bare for din skyld.
Og ikke minst plukka opp dritten etter deg. Gang etter gang.
Men det hindrer deg fortsatt ikke fra å være en idiot mot meg.

Ja. Bikkja og jeg er ikke venner for tiden.
Altså, jeg prøver så godt jeg kan – men han bare ignorerer meg.
Når jeg kommer inn gjennom døra – kommer han springende med logrende hale rundt hjørnet. Så ser han det er meg. Bråstopper. Gir et par siste vift med halen, før han vandrer likegyldig bort.
Når pappa kommer gjennom føra – får han det velkomsten jeg brukte å få. Da kommer han springende med logrende hale rundt hjørnet, hopper opp og rundt seg selv tusen ganger, før han bestemmer seg for å springe huset rundt for å hente en leke så de kan leke sammen.

Så takk. Jeg får fortsatt gjennom snø og regn for din skyld. Jeg plukker fortsatt opp dritten etter deg.
Men overlegen. Det er du fortsatt.

Får håpe det gir seg snart.

01
Dec 2011
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen

Han ligner egentlig på en bolle

Vet du hva som er nytt nå?
Det er installert et web cam ute i gangen. For å sjekke bikkja når han er hjemme alene.
Det snedige med dette er at jeg får mail hver gang det rører på seg – og et lite videoklipp.

Det er egentlig litt trist å se på.
At han hopper opp og ned. Ser seg rundt. Puster tungt. Legger seg ned. Snur seg. Snur seg tilbake. Ser opp. Puster oppgitt. Legger seg ned. Hopper ned. Hopper opp igjen. Legger seg. Snur seg. Snur seg tilbake.

Men det er greit å ha noe å gjøre når det er rolig på jobb.
Selv om det ikke er så alt for spennende å se på!

 

 

Forresten;

GOD ALLEHELGENSAFTEN

 … om du feirer det.

31
Oct 2011
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER 3 Poteter

Jeg skal ha en liten hund…

Så klart, jeg har allerede denne råtassen i hus;

Men likevel er tanken å få seg en hund nr. 2
Nei, det er ikke engang noe jeg bare tenker på – det skal skje!
Og de som kjenner meg, vet at når jeg har først bestemt meg for noe – så skjer det.

Om du i det hele tatt tenker å spørre «Hvilken rase?», så har jeg egentlig bare mest lyst til å slå deg i hodet med et digert leksikon.

For hadde du vært i mitt hodet, og fulgt min tankegang, hadde du ikke engang tenkt deg om to ganger.

Parson Russell.

Understrek. Understrek. Punktum. Utropstegn.


Når jeg allerede har en råtass – så sier det seg selv at jeg må ha en til.

Jeg kunne ikke ha spurt om en mer perfekt førstegangshund som femtenåring.
Selvfølgelig, litt problemer har jeg og bikkjekrek støtt på – han er nemlig redd for fremmede. Etter at han har vært igjennom noen ubehagelige situasjoner.
Noe som satte en stopper for noen av planene vi hadde.

For denne rasen kan brukes til alt. Og når jeg sier alt – mener jeg virkelig alt!

Planen med hund nummer to, er å fortsette der jeg og Bikkjekrek måtte avslutte.
Bruksspor, blodsspor, agility og lydighet. Og kanskje begynne på utstilling, noe jeg og bikkjekrek aldri har startet med, siden han er født med en perfekt misdannelse. Perfekt sier jeg, fordi den karakteriserer han, misdannelse – fordi hunder egentlig ikke skal ha en knekk på halen.

Nei, misforstå meg rett. Jeg og bikkjekrek har egentlig aldri helt stoppet opp med lydighet, agility eller sporsøking.
Du finner oss bare ikke i konkurransebanen.

Tror ikke bikkjekrek sier noe på det, han trives der han er han.

Og en av grunnene til at jeg allerede gleder meg til en hund nummer to, er fordi det skal skje når jeg sitter i min egen leilighet.

Noe som ikke skjer med det første.
Men jeg ser fram til det!

02
Oct 2011
SKRIBENT Hanne
KATEGORI:

Planer

KOMMENTARER 6 Poteter

“Jente (20) påkjørt av trikken”

Jeg er en sånn person som er avhengig av å gå tur med bikkja.
Mye fordi jeg liker det, men mest fordi det er da jeg hører på musikk.
Og musikk trenger jeg.

I dag fikk jeg et lite støkk i meg.

Etter å ha tvingt bikkja ut – ja, tvungen tur, da han ikke er så glad i regnet (pysehund) – og satt musikken på ørene, var jeg klar til å vandre rundt i min egen verden.
Du vet – musikk på, verden av.

Ikke det at turen i dag var så veldig interessant – bare den vanlige turen rundt nabolaget.
Men det å nesten bli påkjørt av trikkendet skjer ikke akkurat hver dag.

Nå skal det sies at jeg har ofte undret meg over at folk har klart å bli påkjørt av trikken – den kjører jo bare på et spor.
Og da skal jo være lett å se når den kommer?
Og det skal sies at jeg lo – nei, flira rått – da mamma klarte å kollidere bilen med trikken. Men det er en annen historie.

Nei, altså – jeg vandret jo der da, i min egen verden. Med musikk på ørene og bikkja svinsende rundt beina.
I grunn har alltid fundert på hvor spennende bikkjekrek må ha det med alle luktene sine. Han finner jo konstant ting han må sette nesa i – på død og liv. Det hender jo ofte at jeg må drasse med ham videre, der han ligger på magen med alle fire beina klamrende fast til bakken. Det er litt av et syn skal jeg si deg.

Men – tilbake til historien. Jeg, vandrende i min egen verden – med musikk på ørene og hetta over hodet, som beskyttelse mot regnet.
Da jeg kommer til det å krysse skinnene på turen, ser jeg at bikkjekrek hopper til siden.
Vanligvis registrerer jeg alt det han gjør. Det går på auto. Det er jeg nødt til, for ofte bråstopper han rett foran meg, uten forvarsel, for å sette nesa i en ny godlukt.
Men, langt inne i tankeland vandrer jeg bare videre. Så ser jeg noe lyst.

Lyst, hæ, lys? Lys, her? Lys fra lykter? Billykter? Hæ, bil her?
Oi Shii… trikken!

Tankegangen er ikke akkurat rask når du glir fra drømmeland til virkelighet.
Men heldigvis rask nok til at jeg fikk tatt et skritt tilbake og kjenne trikken gli forbi nesa.

Nå skal det også sies at trikken kjørte ikke fort heller. Det var ikke så dramatisk – fordi den hadde nettopp gjort en stopp og begynt å kjøre.
Men herregud for et støkk det var.

Du vet, noe lignende den varme følelsen i kroppen når man holder på å falle.
Selv om man ikke faller, er det nesten som om kroppen tar deg med gjennom hele fallet.
Og du kjenner fallet, som den varme kriblende følelsen.

Jeg stod der lenge etterpå. Skjønte ikke hvordan jeg ikke hadde registrert at trikken kom. Som sagt – den hadde jo gjort en stopp.
Det vil si at jeg har vandret forbi hele trikken.
Ikke registrert bevegelsen av folk som kom gående ut av trikken, eller sett lysforandringen fra frontlyktene på trikken.
For å ikke nevne; jeg hadde ikke sett den svære trikken – overhodet. 

Og jeg kunne se for meg en overskrift i avisa:  ”Jente (20) påkjørt av trikken”. Og forklaringen på hvordan ei som hadde hørt musikk og “ikke registrert trikken hun gikk forbi”.

Jeg hadde i hvert fall lest artikkelen – og tenkt: hvordan er det muuuulig å bli påkjørt av trikken?
Antageligvis hadde jeg nok humra for meg selv og tenkt at det var en smule komisk.

Nei. Jeg må høre etter bikkja.
Han kan være smart noen ganger.
Han fikk i hvert fall lov til å snuse ferdig alle godluktene på resten av turen.

28
Sep 2011
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER 5 Poteter