Ikke mellomting!

Jeg elsker vinteren – men hater overgangen mellom lange lyse dager, til mørke korte dager.

Jeg blir døsig, slapp – og senga frister bare mer og mer om morgenen.

Ja, senga har det med å være best om morgenen. Uansett årstid.
Men det er noe helt spesielt når det begynner å bli kaldt ute.
For når du ligger der, trygt plassert under dyna – det er mykt, herlig og varmt – så frister det ikke akkurat å hive dyna av seg og møte kulda som har satt seg i rommet i løpet av natta!
Og det hjelper heller ikke at man alltid er trøtt om morgenen.

Ja – senga har virkelig gjort sitt for å holde meg nede.
De siste to ukene har jeg stått opp et kvarter før bussen til jobb drar.
Og vanligvis er jeg oppe 2 timer før og svirrer rundt.

Dessuten er det så sinnsykt vanskelig å få på seg nok med klær.
Du ser ut, ser sol, tenker varmegrader.
Og når man da først vandrer ut, tar vinden tak, biter seg fast i huden og rutsjer kaldt nedover ryggen. Og etterlater meg frossen dagen ut.

Og det blir glatt. Senest i dag holdt jeg på å skli på en liten dam.
Det er så typisk meg det. At jeg går på trynet. Og det skjer foran en haug med folk!

Nei, gi meg vinter.
Gi meg sommer.
Ikke noe mellomting!

14
Oct 2011
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER En søtpotet
TAGS

,