Har du noen gang….

Har du noen gang vært så trøttfått så lite søvnat det føles ut som om man ikke er til stede?
Altså, man er jo til stede. Men alt føles litt utenomjordisk.
Alt man sier, tenker og gjør går liksom i sakte film. Og etter man har tenkt ferdig tanken, sagt ordene man skulle si – så bare flyver de bort.
Svooosj. Lydløst inn i bomull. 

Og du husker liksom ingenting. Du kunne like gjerne ikke ha vært der.

Ja. Endelig kan jeg påstå at døgnrytmen er nogenlunde på plass.
Egentlig ganske greit – for jeg er, og forblir, verdens mest gretne person når jeg er trøtt.

Og det aller verste – når man vandrer rundt som en søvnløs Zombie?
Det er det faktum at når døgnrytmen er tilbake, når trøttheta har forlatt kroppenblir jeg snurt.
Snurt fordi jeg føler at jeg har mistet noen dager. Snurt fordi jeg ikke fikk gjort spesielt. Snurt fordi det er timer og minutter jeg gjerne vil ha tilbake – når jeg befinner meg i en normal tilstand.

Så ja – det er en ganske kjip følelse for meg, det å vandre rundt hvileløst.
Jeg blir så rastlaus etterpå.
Siden jeg gjerne liker at mange ting skjer samtidig – og gjerne ganske kjapt – sitter jeg igjen med en gnagende kriblende følelse etterpå.
Ja – gnagende. Ikke en godkriblende følelse. Bare en gnagende følelse over at jeg burde ha gjort så mye mer hittil.

 

Nei. Må ut med Bikkjekrek. Og trene bort litt energi.

16
Nov 2011
SKRIBENT Hanne
KOMMENTARER Ingen